Jeg har delt tiden i arbeidslivet mellom to byer, Stavanger og Oslo. De siste årene har en litt dårlig magefølelse fått stadig mer næring: Ferdig utdannede unge fra Stavanger-regionen flytter til Oslo for å jobbe.
Dette er en historie jeg hører også fra de andre byene i Sør-Norge.
Det er unge jurister, økonomer, ingeniører og teknologer som drar til hovedstaden for å finne jobber de ikke finner i hjembyen, i advokat- og revisjonsfirmaer, i markedsføring og kommunikasjon, i ingeniørbedrifter og – ikke minst – i nystartede it-selskaper.
Dette er en magefølelse som på enkelte måter stemmer dårlig overens med historiene vi ofte hører. Det er historier om befolkningsvekst og en sterk nyskapning og privat sektor i byene utenfor det byråkrati-tunge Oslo. Men virkeligheten er nådeløst på parti med Oslo.
Oslo har tatt «storeslem» i kampen om private arbeidsplasser for unge mennesker sør for Dovre. I landsdelen er det blitt 42.300 netto flere private arbeidsplasser, besatt av mennesker mellom 25 og 39 år, de siste ti årene frem til 2022.
Av disse står Oslo alene for 28.500. Det utgjør to av tre nye, unge sysselsatte i Sør-Norge disse ti årene.
Legger man til de drøyt 9000 flere arbeidsplassene skapt i Viken, blir andelen nesten ni av ti av jobbveksten i det private for yngre sør for Dovre.
Dette er altså menneskene som skal betale for morgendagens velferdsstat.
Hva har skjedd?
En del av denne historien kan forklares med tilbakegangen i oljerelatert virksomhet på Vestlandet, men neppe alt. Resten er jeg overbevist om at vi må snakke mer om i offentligheten og frem mot valget til høsten og i 2025.
Først og fremst er det til Oslo at de fleste unge drar for å finne it-jobber, de utgjør mer enn halve veksten i hovedstaden. Og så er det de andre typene «by-jobber» nevnt ovenfor.
I resten av landsdelen ser det ganske annerledes ut: Fylkene Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal har til sammen 60 prosent flere 25 til 39 år gamle innbyggere enn det Oslo har. I de fire fylkene er det skapt netto 3100 slike «by-jobber», mens det i Oslo er skapt 20.200.
SSB-tallene slår også hull i myten om Oslo som stedet hvor de unge drar for å få jobb i offentlig sektor. Mengden private jobber for de unge stiger raskere enn jobber i offentlig sektor.
Og det er motsatt i de fire fylkene Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal: Der er den prosentvise veksten i offentlig sysselsetting mellom to og tre ganger større enn befolkningsveksten for aldersgruppen.
Stavanger og Bergen har begge større andel unge i offentlig sektor enn det Oslo har.
Jeg nevnte innledningsvis Norge sør for Dovre. Trøndelag og Nord-Norge klarer seg betydelig bedre, med henholdsvis 3700 og 2200 nye private jobber for 25 til 39 år gamle mennesker de siste ti årene.
Trondheim, Tromsø, Bodø, Rana, Senja og Alta kan vise til god vekst.
La det også være nevnt at Vestfold-byene har skaffet mange nye arbeidsplasser til unge mennesker. Det samme har Ringsaker, Hamar og Gjøvik i Innlandet, og Ålesund er et positivt unntak i nordvest.
Uansett nyanser i bildet, er Oslos attraksjon akkurat nå tiltagende blant unge som vil ha jobb i privat sektor. Jobbveksten har vært betydelig sterkere i Oslo enn i de tre andre byene det siste året til 2022, dobbelt så sterk som i Bergen. Og siden før pandemien har antallet privat sysselsatte i Oslo i alderen 25 til 39 år steget med over åtte prosent, mens Stavanger og Bergen står på stedet hvil.
Oslos «storeslem» vil påvirke landet vårt i flere tiår. Det er lite sannsynlig at innflytterne til hovedstadsregionen reiser til andre steder i hopetall, til tross for høye boligpriser.
Det viktigste nå er å snakke om hvordan vi kan endre bildet på lengre sikt.
Datakilder: Statistisk sentralbyrå tabell 07984, sortert etter arbeidssted. Det er gjort den forenkling at sysselsatte i offentlig sektor defineres til å være bransjene 84 Off. adm., forsvar, 85 Undervisning og 86–88 Helse- og sosialtjenester. Når teksten nevner «by-jobber» er dette kategoriene 58–63 Informasjon og kommunikasjon, 64–66 Finansiering og forsikring og 68–75 Teknisk tjenesteyting.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.