Nav fremla bedriftsundersøkelsen for 2023 nylig. Undersøkelsen ble omtalt i Dagens Næringsliv 9. mai, og viser at norske bedrifter har et rekrutteringsproblem. Innenfor industri, energi og bygg- og anleggssektoren er det et skrikende behov etter mer ingeniørkompetanse.
For oss som jobber med å utvikle løsninger som trengs for å lykkes med grønn omstilling, oppleves den manglende felles innsatsen for å skape og tiltrekke oss kompetanse som å gamble om vår felles fremtid.
Det er derfor ekstra bekymringsfullt at vi samtidig ser at antallet studieplasser innenfor teknologi og realfag, altså ingeniørfagene, reduseres.
Det bør utdannes flere ingeniører i Norge, ikke færre.
Det alene er likevel ikke nok: Skal Norge lykkes med energiomstillingen, må vi invitere tusenvis av ingeniører fra det globale arbeidsmarkedet hit til oss.
DNV har ropt varsko om kompetansemangelen lenge. For slik situasjonen er nå, er det den største barrieren for grønn omstillingsvekst. Vi i Cowi kjenner på denne rekrutteringshodepinen hver dag. Innen enkelte områder kunne vi nesten alltid ansatt det dobbelte av det vi ender med.
I DN-saken 9. mai pekte NAV-direktør Hans Christian Holte på at utenlandsk arbeidskraft i mindre grad er til stede etter korona. Når 26 prosent av norske bedrifter opplever rekrutteringsvansker, sier det seg selv at det ikke holder å lete i Norge.
Kjernen i problemet ligger i det Paxters toppsjef, Ola Stormorken, påpekte i Dagens Næringsliv-artikkelen: Vi har for lite ingeniørkompetanse i Norge, sammenlignet med våre internasjonale konkurrenter. Det betyr at skandinaviske selskaper har et stort behov for utenlandsk arbeidskraft, hvis også vi skal være reelle drivere i det grønne skiftet.
Det er et klart signal om at det norske rekrutterings- og arbeidsmarkedet slik vi kjenner det i dag, må endre seg. Fremfor å se på oss selv som et norsk selskap i et lokalt rekrutteringsmarked, må vi bli et globalt selskap med ett, felles rekrutteringsbehov. Det stiller andre krav til ledelse og til samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet.
Det offentlige må bidra til å gjøre det attraktivt og enkelt for kompetent, internasjonal arbeidskraft å komme til Norge og jobbe. Dyktige folk vil jobbe med andre faglige spydspisser. I dagens norske arbeidsmarked, hvor det er mangel på ingeniører, bør de globale spydspissene ønske seg til Norge fremfor andre, internasjonale teknologihovedseter.
Og vi, det private næringslivet, skal selvsagt gjøre vår del. Vi bærer ansvaret for å bygge inkluderende arbeidsplasser, som faktisk gjør det mulig for den internasjonale kompetansen å jobbe tett og effektivt sammen med vår egen – til et beste for prosjektene, våre kunder og samfunnet.
For med mangfold følger inkludering. Fra egen virksomhet er for eksempel omkring 20 prosent ikke norsktalende. Det påvirker måten vi samarbeider og kommuniserer på. Måten vi tar imot og inkluderer utenlandsk arbeidskraft på, er helt avgjørende for verdien vi klarer å skape sammen med våre kunder.
Så kanskje er det en uventet joker som vil være avgjørende for hvorvidt vi skandinaviske selskaper lykkes med å gjøre oss relevante i det grønne skiftet: Inkludering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
