«Bistanden virker ikke» kunne vi nylig lese på NRK.no. Norad forvalter nesten 20 milliarder norske bistandskroner. Disse midlene skal vi bruke til å nå globale mål om å avskaffe fattigdom, bekjempe klimaendringer og redusere ulikhet. Bistand er Norges viktigste internasjonale bidrag til å nå bærekraftsmålene, og til klimafinansiering. I en tid med spesielt store utfordringer blir bistand viktigere. Midlene må brukes effektivt. Vi i Norad har startet et systematisk arbeid med å få enda bedre kunnskap og styrke resultatmåling.
Å bygge en vei etter budsjettet, øke læringen i norsk skole eller kutte norske klimagassutslipp er vanskelig. Det vet vi. Norske politikere og fagfolk strever med alle. Å bidra til utvikling i et fattig land – for eksempel ved å bevare skog, vaksinere barn eller forbedre skattesystemet – er likevel mye mer komplekst. Langt flere faktorer er involvert, kunnskapen vår om oppgaven er mindre og usikkerheten stor.
Resultatene er vanskeligere å måle.
Vi vet likevel mye om resultatene av norsk og internasjonal bistand. På bakgrunn av omfattende forskning er det grunnlag for å anta at bistand tilsvarende ti prosent av bruttonasjonalproduktet har bidratt til rundt en prosentenhet høyere vekst enn landene ville hatt uten bistand. Denne effekten er stor.
Hvis et lands økonomi vokser med tre prosent i året istedenfor to prosent, vil bnp fordobles på 23 istedenfor 35 år. Vi vet enda mer om resultater på enkeltområder.
Vi vet at bistand til vaksiner har vært en avgjørende faktor i å vaksinere over en halv milliard barn i perioden 2005 til 2016. Vi vet at den norske satsingen på utdannelse i perioden 2013 til 2016 årlig bidro til at 3,1 millioner barn fikk gå på skolen. Vi vet at Nordfunds energiinvesteringer har bidratt til å redusere årlige CO2- utslipp med åtte millioner tonn.
De siste årene har klimabistand spilt en stadig viktigere rolle. I perioden det norske Klima og skoginitiativet arbeidet med landet, sparte Brasil atmosfæren for utslipp på vel 4 milliarder tonn CO2. Dette tilsvarer omtrentlig 70 ganger Norges årlige utslipp. Dette er regnet som et av verdens viktigste klimatiltak
Den nobelprisvinnende forskningen til Abhijit Banerjee og Esther Duflo tyder på at verdens fattige er fattige ganske enkelt fordi de ble født fattige. Bistand kan kortslutte slike fattigdomsfeller ved å finansiere sosiale sikkerhetsnett eller andre direkteoverføringer av kapital. Slike tiltak er effektive, bærekraftige og fører til varig endring i folks liv. Det vet vi fordi vi har eksperimentert med det.
Men vi trenger mer, bredere og mer systematisk kunnskap om bistanden, for å sikre effektivitet og for å gjøre de rette prioriteringene. Som vi nå sier i Norad: Fakta skal ha makta. For å sørge for at Norads kunnskapsarbeid holder topp internasjonalt nivå har vi opprettet en egen kunnskapsavdeling.
La oss forklare hvordan vi tenker å gjøre det.
For det første, vi må forbedre mål- og resultatstyringen av norsk bistand. I Riksrevisjonens gjennomgang av norsk støtte til Verdensbankens fond er en hovedkritikk at fondene ikke kan dokumentere resultater på bakken. Vi jobber nå målrettet med å bedre resultatmålingen i norsk bistand. Vi bygger bedre systemer og legger bedre til rette for god, nyttig og effektiv rapportering av bistandsresultater.
Resultatene skal gi oss informasjon om hva som virker, hvor vi bør forsterke innsatsen og hvor innsatsen har dårligere effekt og må revurderes. Det vil si, resultatene skal være et verktøy for læring. Da må vi og være villige til å diskutere åpent og ærlig det som ikke virker.
Vi må tenke nytt langs hele verdikjeden av kunnskap i bistand: fra kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om nye initiativ, via hva slags typer data, kunnskap og resultater som hentes inn underveis – til hvordan satsinger evalueres og gjøres opp til slutt.
I Den demokratiske republikken Kongo skal Norge over flere å bruke betydelige midler for å hindre avskoging. For å få solid og relevant kunnskap om hvordan disse tiltakene fungerer inngår vi nå partnerskap med verdensledende forskningsmiljøer. De skal blant annet gjennomføre randomiserte kontrollstudier, selve gullstandarden for evaluering innen utviklingsforskningen, for å undersøke hvordan og hvorfor tiltakene treffer.
For det andre, vi må tenke nytt rundt hvordan vi legger til rette for læring i systemet. Læring fordrer at våre medarbeidere har tid, og incentiver, til å jobbe kunnskapsorientert og til å tilegne seg ny kunnskap.
Det må òg bety at bistandstiltak forskes på og evalueres på en måte som gjøre det mulig å lære noe om hva som virker – og ikke virker – og hvorfor og hvordan tiltakene gjør dette. Vi må også sørge for å ta kunnskapen i bruk.
Norad skal gjøre vår del av jobben med å sikre at bistanden er kunnskapsbasert i tett samarbeid med våre partnere som implementerer bistanden. For å få til dette må partnerne våre være med på kunnskapsløftet.
Kunnskaps- og forskningsmiljøene, i Norge og internasjonalt, som jobber med bistand og utvikling er helt sentrale. Vi er heldige; Norsk forskning på utvikling, bygget opp systematisk over flere tiår, er sterk.
I 2020 økte andelen fattige i verden, etter en generasjon med fremgang. Verdensbanken estimerer at innen utgangen av året vil så mange som 150 millioner mennesker ha blitt skjøvet ut i ekstrem fattigdom som en følge av koronapandemien. Klimakrisen er ikke blitt borte, snarere tvert om. Her og nå står vi lengre fra å nå bærekraftsmålene enn vi har gjort på lenge.
I tiden fremover blir derfor bistand viktigere. For å virke må denne bistanden være av høy kvalitet og levere resultater. Og vi skal kunne vise hvilke resultater og hvordan vi oppnår dem. Kunnskap er nøkkelen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.