Et flertall i Stortinget støtter et forslag om tiltak mot ubegrunnede forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarehandelen. Det har utløst en rekke advarende utspill i DNs spalter. Felles for dem alle er at de lener seg på Næringsdepartementets utredning, som ikke er basert på nåsituasjonen i dagligvaremarkedet.
Det kan være fornuftig å heve blikket litt og minne om hvorfor Stortinget, Forbrukerrådet og butikker og distributører utenfor Norgesgruppens innkjøpsparaply mener at ubegrunnede innkjøpsprisforskjeller kan skade konkurransen.
Den store blir bare større og større: Norgesgruppen har over tiår nytt godt av betydelig lavere innkjøpspriser enn konkurrentene. Konkurransetilsynet fant i 2019 at halvparten av de kartlagte leverandørene lot Rema og Coop betale over ti prosent høyere priser enn markedslederen.
Forbrukerne ser derimot lite til Norgesgruppens prisfordel på kassalappen. Prisen på handlekurven er stort sett den samme enten butikken heter Kiwi, Rema eller Coop Extra.
Det er åpenbart at disse fordelene forsvinner på veien, og at rabatten kommer andre enn forbrukeren til gode.
Siden 2001 har Norgesgruppens markedsandel steget fra under 33 til 44 prosent. I samme periode har både Lidl og Ica gitt opp å drive butikk i Norge. Norgesgruppens innkjøpsvolum er i dag over dobbelt så stort som Coop og Remas til sammen, når volumet fra Bunnpris, storhusholdning, kiosker og bensinstasjoner regnes inn.
Det står enda verre til for distributører av varer til uavhengige butikker eller storhusholdning. De får så høye priser fra de store norske leverandørene at det er billigere å handle via Norgesgruppens Storcash butikker.
Motstanderne av sterkere inngrep viser til Næringsdepartementets utredning om prisdiskriminering (Gabrielsen, Moen, Nilssen). Det som ikke nevnes, er at utredningens mandat var begrenset, utredningen manglet empirisk grunnlag og bygget ikke på nåsituasjonen i den norske dagligvarebransjen.
Betydningen av å sette teori i sammenheng med det markedet som skal reguleres, ble understreket i en rapport for DLF, der samme Gabrielsen var medforfatter. Den konstaterte at effektene av inngrep mot prisdiskriminering i stor grad «avhenger av konkrete karakteristika ved markedet som analyseres.»
Utredningen til departementet la stor vekt på at inngrep kunne føre til lavere motivasjon til å «forhandle hardt med leverandørene.» Det er en viktig innvending, men det er forskjell på forhandling og diktat.
Den overså i tillegg mekanismer som virker i motsatt retning.
DLFs rapport, derimot, drøftet for eksempel mulige årsaker til at Norgesgruppens innkjøpsforsprang ikke kommer forbrukerne til gode. Den innsikten burde vært en naturlig del av utredningen for Næringsdepartementet.
Flere bør merke seg det finske konkurransetilsynets «Study on Trade in Groceries» (Björkroth, Frosterus, Kajova, Palo) fra 2012. Den handlet om i hvilken grad konsentrert kjøpermakt førte til spredning av urimelige og konkurranseskadelige handelsvilkår. Omfanget ble kartlagt i en spørreundersøkelse til kjeder og leverandører i utvalgte matvaresektorer. Studien avdekket flere mekanismer som taler for at dominerende innkjøpsmakt kan føre til høyere hyllepriser.
Ett funn var at markedsføringsbidrag uten motytelser til de dominerende, finske kjedene førte til høyere priser for de mindre detaljistene.
Et annet funn påpekte den prisøkende effekten av stigende konsentrasjon i innkjøpsleddet.
Finland innførte deretter en paragraf i konkurranseloven som definerer dagligvarekjeder med over 30 prosent markedsandel som dominerende aktører. Det begrenser de to største finske kjedenes mulighet til å påtvinge motparten urimelige innkjøpspriser eller handelsvilkår.
Lite tyder på at det har gitt finske forbrukere dyrere dagligvarer – snarere tvert imot.
Forbrukerrådet kan ikke med sikkerhet si om Stortingets forslag vil gi lavere eller høyere priser på kort sikt. Det kan nok heller ikke Konkurransetilsynet, som ser ut til å være i utakt med både det danske og det finske tilsynet.
På lang sikt er det imidlertid trolig at Stortingets forslag minsker sannsynligheten for at fremtidens forbrukere bare kan velge mellom å handle på Norgesgruppens Kiwi, Joker eller Meny.
… markedsføringsbidrag til de dominerende, finske kjedene førte til høyere priser for de mindre detaljistene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.