Etter finanskrisen i 2008 kom en mer robust og forbrukerorientert banksektor og et større miljø av oppstartsbedrifter. Osterøy-bedriften K. Lerøy Metallindustri hadde laget oljepumper i 30 år. Så kom det en oljekrise og i 2015 forsvant 25.000 jobber. Da snudde de seg om og lagde hjertepumper.

Kriser gir altså innovasjon på tvers av bransjer.

Victoria Hellesøy Stenbakk
Victoria Hellesøy Stenbakk (Foto: Ilja C. Hendel)

Med pandemi i bakspeilet, krig på kontinentet og høy inflasjon skulle man kanskje tro at innovasjonstakten i norsk dagligvare var skyhøy. Hvorfor er det ikke slik?

Når det makroøkonmiske landsskapet blir tøft, blir det mer krevende for oppstartsbedrifter å hente kapital. Nå må de i større grad vise til lønnsomhet og ikke bare vekst, noe som er mer krevende for små utfordrere i en startfase.

Mindre fremvekst av eksterne utfordrere legger mindre press på de etablerte dagligvareaktørene til å innovere i egne bransje.

Det er helt naturlig at kunden vrir seg over mot lavpris når prisene øker. Men det betyr ikke at kunden ikke fortjener innovasjon - de har bare ikke like stor betalingsvillighet for det nå. Dette gir de etablerte aktørene påskudd for å lene seg tilbake og fortsette som før, i stedet for å ta større del av innovasjonskostnaden selv.

I en tid hvor komplekse og inngripende tiltak vurderes for å styrke konkurransen i norsk dagligvare, vil også regulators spillerom krympe nå, i frykt for å iverksette tiltak som på kort sikt kan drive opp prisene ytterligere. Dette legger også mindre press på de etablerte aktørene til å innovere fremover.

Dagligvarebransjen er ikke helt immune mot utfordrere. Etableringshindre trosses. Rosa bud og oransje Oda-biler leverer dagligvarer til stadig flere. Likevel: Hverken pandemieffekten eller Putin-effekten har satt fart på innovasjonstakten i dagligvaresektoren hos de etablerte aktørene. Ser vi på NHHs kommersielle innovasjonsindeks, scorer flere av dagligvarekjedene nokså lavt. Retter vi blikket mot den digitale innovasjonsindeksen, ser det enda mørkere ut.

Det står heller ikke på pengene. SSB kan fortelle at næringens økonomiske utvikling fortsatt viser et sterkt dagligvaremarked, hvor det bør være rom for mer disruptiv innovasjon. Enkelte aktører viser til at volumet faller i år, men pandemien vokste dagligvarebransjen med 17 prosent over to år. Så at volumet faller i år, er naturlig korrigering etter endt pandemi.

De etablerte aktørene påstår at de innoverer; små oppkjøp her og der og noen nye hybridkonsepter. Men det er i stor grad snakk om innovasjon i små steg. Hvor er viljen til til å snu opp ned på egen modell, i forbrukerens navn? Den ligger nok godt gjemt bak tallenes tale, som akkurat nå sier at det er gode penger i det gamle.

Taperne er forbrukerne som sitter igjen med dårlig vareutvalg, få handlemåter og høye priser.

... gir de etablerte aktørene påskudd for å lene seg tilbake

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.