«Dagen før dagen» for prisøkninger på dagligvarer retter Konkurransetilsynet pekefingeren mot Kiwi i E24 31. januar. Bakgrunnen er at Kiwi forlenger en kampanje de startet i september i fjor hvor de legger et pristak på 140 av de 5000 varene de har i butikken («prislås»). På disse varene vil ikke Kiwi øke prisene frem til 1. mai.
Konkurransetilsynet kritiserer Kiwi og sier at de «synes ingenting om at de går ut og sier hvor de skal legge prisene sine». Men hva er det Kiwi gjør? Jo, de informerer forbrukerne om at for et konkret utvalg varer vil ikke Kiwi øke forbrukerprisene – selv om det er en bred oppgang i innkjøpsprisene.
Forbrukerne kan gå i butikken og vite at for disse varene vil prisene være de samme eller lavere enn tidligere. En klassisk markedsføringskampanje med søkelyset på pris for enkeltvarer med andre ord.
Konkurransetilsynet kommer i samme utspill med tips til hvordan reklame bør se ut: «kjære forbruker, vi presser prisene alt vi kan». Vi må imidlertid ærlig innrømme at som forbrukere blir vi bedre informert av Kiwis reklame enn av Konkurransetilsynets alternative forslag.
Konkurransetilsynet sier videre at «nå skaper de [Kiwi] en gjennomsiktighet som konkurrenter kan følge med på.» Ja, kjedene følger nok med på hverandres kampanjer. Men de andre kjedene vil uansett ha svært god oversikt over prisene på disse 140 produktene pluss de resterende 4860 produktene hos Kiwi, med og uten denne kampanjen. NRK skriver følgende 1. februar: «Da Kiwi ved Jernbanetorget i Oslo sentrum åpnet klokken 06 i dag tidlig, sto tre prisjegere klare til å sjekke prisene. Det samme gjorde NRK.»
Den økte gjennomsiktigheten som følge av prislåsen, er kun at alle vet at til tross for inflasjon og økte kostnader, så vil Kiwi ikke vil øke prisene på de utvalgte produktene fremover. Det er vanskelig å se for seg at det kan drive opp prisene.
Fra Konkurransetilsynets kontorer i Bergen antydes det likevel at det kan være ulovlig prissignalisering. I 2021, da KIWI varslet en kampanje med 20 prosent rabatt på 200 varer, tvitret det samme tilsynet det motsatte: «Flott at Kiwi setter ned prisene på en rekke varer. Koronakrisen bør ikke hindre sunn konkurranse i dagligvaremarkedet.»
Forbrukerne kunne se hvilke varer det dreide seg om, og hva prisene var.
Det førte trolig til at også de andre kjedene så seg nødt til å redusere sine priser. Forbrukerne ble rett og slett bedre informert. Det ville de ikke blitt om Kiwi bare hadde skrevet «kjære forbruker, vi presser prisene alt vi kan», slik Konkurransetilsynet anbefaler.
Har tilsynet ombestemt seg – det som var ønskelig i går, er skadelig i dag? Hva skal aktørene tro? Og hva skal vi forbrukere tro?
Kiwis såkalte prislås er helt ordinær markedsføring, men gir forbrukerne litt mer informasjon, og ikke bare et tomt slagord. Det er uomstridt at bedre informerte forbrukere skjerper konkurransen. Større prisfokus og bedre informerte kunder fremmer konkurransen. Uklare og ubegrunnede signaler fra Konkurransetilsynet kan ha motsatt effekt.
For ordens skyld: Alle forfatterne har hatt rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000. Hjelmeng har i tillegg hatt rådgivning for Norgesgruppen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.