Bård Bjerkholt skriver i sin kommentar i DN 13. januar – «Hvorfor Møllerens hvetemel er dyrt på Grønland» – at alle nå er enige i at en forskrift mot forskjeller i innkjøpspriser vil begrense forhandlingsfriheten og føre til økte priser – den vil redusere konkurransen i dagligvaremarkedet. Likevel argumenterer Bjerkholt (med støtte i en rapport fra Menon) for at det det kan være grunnlag for en slik forskrift.

Når det ikke lenger er faglig mulig å argumentere for at konkurransen blir bedre her og nå ved å forby prisforskjeller, blir argumentet altså at et forbud skal bidra til bedre konkurranse på lang sikt. Det kan bli lenge å vente – selv Menon forventer ikke å se de langsiktige effektene før etter minst tre år.

Bjerkholt (og Menon) argumenterer i realiteten for at en forskrift som begrenser konkurransen, er nødvendig for å gi noen aktører som i dag ikke klarer å etablere seg eller når opp i konkurransen, en relativ fordel – slik at disse skal kunne vokse. Konkurransen på kort sikt, og forbrukernes lommebøker, skal ofres for en usikker hypotese om bedre konkurranse på lang sikt.

Dette er det stikk motsatte av det grunnleggende økonomisk innsikt sier om innretningen av god konkurransepolitikk. Velfungerende konkurranse på kort sikt gir riktige priser og signaler til alle aktører, slik at tilpasningen på lang sikt reflekterer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Her er det fristende å sitere Agnar Sandmo, som i en artikkel (NHH, Discussion paper 10/99) viser til et sitat av Paul Krugman: «Promotion of competition is a pretty good if not perfect policy, while an effort to deviate from it in a sophisticated way will probably end up doing more harm than good»

Innretningen av dagens konkurranseregler er bygget nettopp på denne innsikten. Reglene fokuserer på å beskytte konkurransen heller enn konkurrentene, for på den måten å understøtte en effektiv organisering og innretning på lang sikt.

Dersom forskriften vedtas, vil den undergrave konkurransepolitikkens rolle for å fremme langsiktig effektivitet i norsk økonomi.

Det eksisterer selvsagt tilfeller der konkurranse ikke er mulig uten reguleringer – grunnleggende markedssvikt. I slike markeder kan det være nødvendig med egne reguleringer for å skape konkurranse. Dette gjennomføres gjerne i sektorspesifikk regulering og krever grundige analyser og utredninger, som påpekt av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget i 2020:

«Vår a priori oppfatning er at konkurranseloven er tilstrekkelig for å sikre konkurransen og det er derfor de aller fleste sektorer reguleres ved hjelp av denne loven. Introduksjon av sektorspesifikk regulering krever som nevnt innledningsvis en særskilt begrunnelse, og må gis en solid faglig forankring. Det må dokumenteres at det eksisterer strukturer eller mekanismer som tilsier at denne sektoren er annerledes enn andre sektorer, slik at de generelle konkurransereglene ikke er tilstrekkelige. Noe upresist kan en si at «bevisbyrden» ligger hos de som ønsker et forbud.»

Bevisbyrden utvalget sikter til er på ingen måte oppfylt når det gjelder forskjellige innkjøpspriser i dagligvaremarkedet. Dersom regjeringen og Stortinget skal unngå å undergrave sin egen konkurranselovgivning bør forslaget til forskrift skrotes.

For ordens skyld: Jeg har deltatt i utredningen om etableringshindringer på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, har hatt ulike oppdrag for flere aktører i dagligvaremarkedet, og har arbeidet for Norgesgruppen med spørsmål knyttet til regulering av innkjøpspriser.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.