Norge har skrikende mangel på mennesker og kompetanse. I april publiserte Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding 14 – Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Ifølge Stortingsmeldingen manglet arbeidslivet 62.000 ansatte i januar. Arbeidslivet har særlig behov knyttet til helse, grønn omstilling og ikt.
Vi trenger altså ikke å lure på om vi trenger roboter, automatisering og kunstig intelligens. Vi trenger å lure på hvordan vi raskt, men ansvarlig, kan ta i bruk ny teknologi for å løse oppgavene vi står overfor – og hvordan vi skal få tak i kompetansen som gjør dette mulig.
Eldrebølgen er i ferd med å treffe oss. Dette utfordrer allerede helsevesenet. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder flater ut mens andelen i aldersgruppen 80 pluss vil øke med 250.000 frem mot 2040. Utfordringene vil dermed øke ytterligere i tiden fremover.
Regjeringen opprettet Helsepersonellkommisjonen i desember 2021 for å sikre nok og riktig kompetanse i helsesektoren. Kommisjonen er klokkeklar i sin rapport på at det ikke er mulig å bemanne seg ut av problemet. Nødvendig personell er rett og slett ikke tilgjengelig.
Sentrale tiltak fra kommisjonen er kompetanseheving og god bruk av teknologi. Digitale teknologier bør brukes til å redusere behovet for personell – altså dempe behovet for folkene vi trenger, men ikke har.
Vi står overfor en omfattende grønn omstilling – altså endringer som må til for å realisere nullutslippssamfunnet. Vi må redusere karbonutslipp og belastningen på verdens ressurser. I praksis må vi tenke og handle på helt nye måter.
Hvordan?
En fersk rapport fra Nifu og Sintef Digital peker på at vi trenger ny kompetanse og vi trenger å bruke digitale teknologier for å arbeide annerledes. Rapporten avdekker et stort kompetansebehov – spesielt innenfor fagområdene naturvitenskapelige-, ingeniør- og tekniske fag og informasjons- og datateknologi og elektrofag.
Selv om samfunnet står overfor uhyre komplekse utfordringer, vet vi en god del om hva som skal til for å komme ut av uføret. Vi trenger grønn omstilling av arbeidslivet. Og vi trenger å bli mer effektive. For å få det til, trenger vi kompetanse.
Både arbeidsliv og utdannelsesinstitusjonene er klar over problemet. Utfordringen er likevel at omstilling tar lang tid. Selv om akademia justerer innholdet i utdannelsene i dag, tar det tre til fem år før nye kandidater er klare for arbeidslivet. Det holder ikke.
Vi trenger å tenke nytt. Vi trenger å redusere avstanden mellom utdannelsesinstitusjonene og arbeidslivet slik at nyutdannede kandidater har kompetansen arbeidslivet trenger. Og vi trenger kontinuerlig kompetanseheving i arbeidslivet. For å få dette til, trenger vi nyskapende samarbeid. Et godt eksempel på et slikt samarbeid er Goforit.
Goforit ble etablert i 2020 for å adressere behovet for bærekraftskompetanse i teknologiutdannelsene og i it-bransjen. I dag består nettverket av over 50 organisasjoner, hovedsakelig it-næring og akademia. Fagforeninger er med, og offentlig sektor er på vei inn.
Goforit er blitt en viktig plattform for tverrfaglig nyskapning i arbeidslivet og i akademia. Nærheten mellom aktørene bidrar til kort vei fra idé til handling. Samarbeidet har ført til ny praksis og nytt innhold i kurs og studier ved UiA, NTNU og andre universiteter.
Nøkkelrollen digitale teknologier har i å adressere både helse- og bærekraftsutfordringene gjør at Goforit kan påvirke praksis langt utover egen bransje.
For å lykkes trenger vi dialog med, og handling fra, våre folkevalgte. Det er bra at teknologi settes på den politiske dagsordenen, men usikkert om det er riktig å stanse kunstig intelligens i offentlig sektor i lys av utfordringene vi står overfor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.