Elektronisk ID er et gode. Listen over alle steder du nå kan identifisere deg digitalt og gjennomføre alt fra betalinger via kontakt med det offentlige til legekonsultasjoner, er evig lang.
Vi kunne neppe ha kommet så velberget gjennom pandemien om det ikke var for elektronisk ID og muligheten til å dokumentere hvem vi er uten å møte opp fysisk.
Selv om elektronisk ID gir oss som samfunn en ekstrem effektiviseringsgevinst, er svindeltilfellene likevel svært dramatiske og potensielt livsødeleggende for dem som rammes.
Særlig har man sett for mange tilfeller av svindler i nære relasjoner der familiemedlemmer tar opp gjeld i andre familiemedlemmers navn. Det er dette finansnæringen nå bidrar til å sette en stopper for.
Rekken med tiltak fra finansnæringen begynner å bli lang, og de begynner å virke:
- Bankene har forpliktet seg til å gi bedre, tydeligere og oftere informasjon til kundene om hva BankID er, hva den kan brukes til og dermed hva misbrukspotensialet er, og hvorfor man derfor aldri må dele BankID-hemmeligheter med andre.
- Bankene utbetaler ikke lenger lån uten å sjekke på flere tilgjengelige måter om det faktisk er eieren av BankID-en som tar opp lånet og som får lånet utbetalt. Utfordringen er å finne riktig eier, når det ikke finnes et sikkert telefonregister å verifisere opplysningene mot.
- BankID på app er lansert. Biometri vil gjøre det vanskeligere å misbruke andres BankID. BankID på app vil også gi kunden informasjon om hvor kundens ID brukes, det reduserer risikoen for hendelser der noen lurer fra deg ID og passord, og bruker dette til noe annet enn det du tror ID-en brukes til.
- Antisvindelsystemet rundt BankID forbedres, slik at flere får raskere kjennskap til svindel, og kan forhindre svindel mot andre banker.
Likevel vil neppe all svindel med elektronisk ID bli helt borte.
Det er en menneskelig faktor inkludert som vi aldri kan planlegge, samarbeide eller vedta oss bort fra: Tross regelverk og holdningskampanjer ser vi at noen deler ID-hemmeligheter med noen de stoler på, og andre går dessverre i felle som mer profesjonelle svindlere lokker dem inn i. Men med god og kontinuerlig informasjon kan likevel forhåpentlig redusere faren for at noen deler eller blir lurt.
Sammen med kontrolltiltak på brukerstedene kan vi bidra til at svindelen vanskeligere lar seg gjennomføre.
Glem ikke at elektronisk ID og digitalisering av samfunnet antagelig har redusert omfanget av svindel sammenlignet med den analoge verden. Elektroniske ID-er og digitalisering er med andre ord i seg selv en risikoreduserende oppfinnelse ved siden av å gi oss enorme effektiviseringsgevinster.
Samtidig er utfordringen med den digitale kriminalitet at svindel skjer i realtid og uten begrensninger knyttet til nasjonalstatens fysiske grenser. Det var nok lettere å rydde opp i noe av den svindelen vi så før de digitale ID-ene kom.
Alle gode krefter samarbeider for å forhindre svindel med elektronisk ID på alle samfunnsområder. Svindlere blir også stadig bedre til sitt «yrke». Derfor må alle som motarbeider svindel på alle samfunnsområder, fortsatt ha fullt trykk på dette arbeidet.
Det er spesielt viktig for det offentlige, som har flere brukersteder som kan være utsatt, så som Skatteetaten, Helse-Norge, Nav og Kartverket. Det bør derfor utredes bredere om ansvarsforhold i all misbruk av eID og e-signatur, og for alle brukersteder.
Dersom det offentlige etter hvert også ønsker å tilby eID-løsninger til brukergrupper bankene i dag ikke kan eller tør å tilby BankID til, blir dette enda viktigere.
De tiltakene som er iverksatt i finansnæringen, kan anvendes også på andre områder. Samtidig vil flere av tiltakene bli enda mer effektive ved et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Finansnæringen og det offentlige har et langt og meget godt samarbeid om digitalisering av det norske samfunnet, og vi håper ny regjering vil intensivere dette samarbeidet.
Rammeverk for eID diskuteres også i Europa. Norge ligger langt fremme i bruk av digitale løsninger, og har mye erfaring knyttet til sikkerhet i og rundt løsningene. Med et godt samarbeid mellom norske aktører kan Norge også gå inn i den europeiske diskusjonen og være en vesentlig premissleverandør.
Vår oppfordring til ny regjering er å:
- Utrede ansvar for misbruk av eID og e-signatur.
- Etablere et tettere og formelt samarbeid mellom det offentlige og finansnæringen om svindelforebyggende tiltak.
- Være aktive i den europeiske diskusjonen om rammeverk for eID.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.