EØS-retten skaper stadig snubletråder for norske regjeringer, uavhengig av farge. Vi husker Stoltenbergs statsstøttede månelanding, «industrikraftregimet» som forutsatte eksportrestriksjoner og dessuten Solberg-regjeringens (Frp-initierte) forsøk på å strupe trygdeeksport. Samtlige regjeringer siden 1992 har vært delaktige i Nav-skandalen.
Tilstanden i kraftmarkedet innbyr til nye EØS-krumspring, og med Senterpartiet i regjering bør det være duket for flere. Vi får se.
I mai sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring et forslag om å innføre «norske lønns- og arbeidsvilkår» på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Lovforslaget bygger på en utredning bestilt av LO, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.
Her dyrkes det EØS-rettslige «handlingsrommet».
Vi har studert forslaget, og det tas en mengde EØS-rettslig short-cuts som bare risikerer å føre til EØS-rettslig ris til egen bak. For eksempel er det en del av begrunnelsen at dette er så viktig for kyststaten at restriksjonen derfor er lovlig!
Det er åpenbart at politiske ønsker har trumfet EØS-rettslige vurderinger, og ikke minst en dialog med dem som fører tilsyn med at Norge etterlever sine forpliktelser – Eftas overvåkningsorgan.
Det kan også stilles spørsmål om hvorfor det er viktig at arbeidstagere som aldri kommer i kontakt med det norske kostnadsnivået, skal ha lik lønn som arbeidstagere som daglig må forholde seg til et norsk kostnadsnivå – for eksempel bygningsarbeidere eller jordbærplukkere som selv må sørge for livsopphold i Norge.
EØS-avtalen åpner for at det kan stilles krav til lønnsnivå for å beskytte arbeidstager når det er et reelt behov. Behovet for å beskytte en sjømann som har kost og losji om bord, og som ikke setter sin fot på norsk jord mot norsk kostnadsnivå, fremstår ikke som reelt. Forslaget preges av symbolpolitikk, der norske vilkår skal eksporteres og anvendes uten at det kan begrunnes i et beskyttelsesbehov hos utenlandske arbeidstagere i Norge.
Vår erfaring er at hvis man har et genuint politisk ønske om å oppnå noe, som ikke dreier seg om proteksjonisme, er det mulig å få til løsninger som ikke bryter EØS-retten. Eftas overvåkningsorgan er da en nyttig sparringpartner. Men av en eller annen grunn har både norsk byråkrati og norske politikere sperrer for å gå inn i slike diskusjoner.
Å ignorere de EØS-rettslige kravene, slik forslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle norske farvann gjør, innbyr til et nytt mageplask: Lovforslaget er etter vår mening dønn i strid med EØS-retten, og dermed har man ikke oppnådd noe.
Kanskje bortsett fra saksomkostninger i Efta-domstolen.
For ordens skyld: Hjelmeng har i saken hatt oppdrag for Norges Rederiforbund og Offshore Norge, og Kolstad for Norges Rederiforbund.
Her dyrkes det EØS-rettslige «handlingsrommet»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.