Sykefravær – hovedsakelig et restituerende tiltak med mål om rask rekonvalesens og retur til arbeid – kan også ha en rekke negative ringvirkninger, både for arbeidstager, arbeidsgiver, kolleger og samfunnet for øvrig. De økonomiske konsekvensene for bedrifter og velferdsstat er velkjente. Kolleger får kanskje mer å gjøre for å dekke opp for den eller de som er sykmeldte. For de sykmeldte selv er inaktivitet, isolasjon, søvnplager og dårligere livsstilsvalg og livskvalitet bare noen av konsekvensene som ofte følger av å være mye sykmeldt.

På toppen av det hele kommer også personøkonomiske ringvirkninger som blant annet svakere karriere- og lønnsutvikling og betydelig reduserte muligheter for å opparbeide seg «cash margins». Det er derfor avgjørende å «knekke koden» på sykefraværsutfordringene i Norge.

Få, om noen, land i verden kan matche vårt sykefraværsnivå. Det er rimelig å anta at sykelønnsordningen er en av mange faktorer som bidrar til det. En diskusjon om mulige forbedringer er derfor både fornuftig og nødvendig for å sikre velferdsstatens fremtid. Samtidig er det vesentlig å erkjenne at årsakene til sykefravær både er sammensatte og komplekse og de kan også variere mellom ulike sykefraværstyper. Skal vi lykkes med IA-avtalens mål må vi derfor jobbe både strategisk og operativt, langsiktig og kortsiktig.

En lett tilgjengelig og lite kostbar strategi er å bruke potensialet som ligger i arbeidsmiljøet. Forskningen på området viser betydelig mindre sykefravær blant ansatte som har et godt arbeidsmiljø, og vesentlig økt risiko for sykefravær for ansatte som jobber i et dårlig arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø kan derfor være en buffer mot arbeidsrelatert sykefravær. Det er for eksempel godt dokumentert at kontroll og autonomi er helsefremmende faktorer som også kan virke beskyttende mot sykefravær. Å sørge for at ansatte har handlingsrom og handlefrihet til å styre arbeidsdagen, gjøre valg og løse arbeidsoppgavene slik de mener er best, er derfor et (av mange) grep ledere kan ta for å være i forkant og forebygge unødvendig arbeidsrelatert sykefravær.

I tillegg til det forebyggende sykefraværsarbeidet, er det også flere innsatsområder som kan bidra til kortere sykefraværsløp og tidligere retur til jobb. Dette er viktig fordi mye sykefravær, og da spesielt de lange sykefraværsløpene, øker risikoen for varig fravær, utstøting og fremmedgjøring fra arbeidslivet. Krystallklare rutiner og triggere for oppfølging underveis i en sykefraværsperiode som oppstiller forventninger, ansvar og aktiviteter som kreves av både arbeidsgiver og arbeidstager er nødvendig.

Viktigst er det imidlertid å skape rom for at det ikke er nødvendig å være 100 prosent restituert og friskmeldt før man kan begynne å jobbe igjen etter en sykefraværsperiode. Dette er spesielt viktig for dominerende diagnoser som muskel- og skjelettlidelser. Her har forskning vist at det å være sykmeldt kan forsterke årsaken til sykefraværet (som smerter). Å holde på tilknytningen til arbeidslivet vil derfor være både gunstig og helsefremmende fordi det, blant annet, reduserer sannsynligheten for at sykefraværslengden og barrierer for å vende tilbake til arbeidslivet vokser parallelt.

Sykefraværsbildet i Norge kan endres. Et godt sted å starte er å bruke arbeidsplassen som arena for et aktivt sykefraværsarbeid og å ta i bruk alle verktøyene som ligger i arbeidsmiljøet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.