I DN 15. juni har Ulf Sverdrup en god analyse av koronakrisens konsekvenser for verdens fattige. Løsningsforslagene hans er imidlertid diffuse.

Konkrete tiltak må iverksettes nå om vi skal unngå en bølge av konkurser og at millioner av jobber går tapt.

Ifølge IMF rammes Afrika nå av tre samtidige sjokk: Stans i produksjon og reduksjon i etterspørselen som direkte konsekvens av nedstengninger og smitteverntiltak; svekket eksport som følge av en kraftig forverring av verdensøkonomien; og en kraftig nedgang i internasjonale råvarepriser som særlig rammer råvareeksportørene i regionen. Som et resultat forventes det i år en negativ økonomisk vekst på 1,6 prosent i Afrika sør for Sahara – den verste utviklingen på mange år.

Ifølge McKinsey står en av tre arbeidstagere i Afrika i fare for å miste jobbene sine eller få vesentlig reduserte inntekter som følge av koronakrisen. Det kommer på toppen av at det allerede før krisen var en enorm utfordring å skape jobber til de 15–20 millioner unge afrikanerne som hvert år går inn i arbeidsstyrken.

Ekstrem forskjell i myndighetes håndtering av Covid-19 i ulike deler av i Sør-Afrika
Sør-Afrikas økonomi nedgradert til søppelstatus etter koronautbruddet.
03:23
Publisert:

Som Sverdrup skriver, har de fattigste landene ikke anledning til å tilby økonomiske redningspakker til bedriftene som nå står i fare for å gå konkurs som følge av koronakrisen. De fleste afrikanske land har heller ingen støtteordninger for ansatte som mister jobben.

Det viktigste bidraget Norge nå kan gjøre for fattigdomsbekjempelse i Afrika handler om å gi så mange bærekraftige bedrifter som mulig tilgang til kapital slik at de overlever krisen, opprettholder arbeidsplassene og på sikt kan skape nye jobber og inntekter. Det vil ha en kortsiktig positiv effekt, men det er ikke desto mindre viktig for å sikre langsiktig vekstkraft.

Utviklingsfinansinstitusjoner, såkalte DFI-er, som Norfund, er satt opp nettopp for å omdanne bistandsmidler til investeringskapital på en måte som mobiliserer privat kapital. Norfund investerer både i nye bedrifter og i vekst. Men som følge av koronakrisen dreies nå en del av våre midler over til nødfinansiering og redningspakker.

For eksempel opplevde den østafrikanske blomsterprodusenten Marginpar at de mistet så godt som alle inntekter da blomsterbørsen i Amsterdam lukket dørene. Mange ansatte ble helt eller delvis permittert.

Selskapet er et av dem som har fått nød-kapital fra Norfund for å sikre jobbene en stund fremover.

Dessverre har de færreste afrikanske bedrifter tilgang til slike redningspakker. Kommersielle banker spiller derfor en viktig rolle. Men også bankene trenger støtte både til å få tilstrekkelig likviditet som kan lånes ut til bedriftene og til å ta økt risiko som følge av krisen.

Norfund etablerer derfor nå et program for å kunne bistå afrikanske banker til å etablere kredittlinjer til små og mellomstore bedrifter som vil hjelpe dem gjennom krisen og på vei til ny vekst.

Skal vi klare å redusere det enorme tapet av arbeidsplasser, haster det å få på plass betydelige investeringer i privat sektor, og ikke minst i banksektoren, i de landene i Afrika som er hardest rammet av krisen. Her vil det være behov for både bistandsmidler og et tettere samarbeid med private finansieringskilder og kommersielle banker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.