Ivar Gaasland går kraftig til rette med oss i sin replikk i DN 23. september: «Forhastet friskmelding av verdikjeden for mat». Han mener at vi skjønnmaler verdikjeden for mat, og siden norske primærprodusentpriser er beskyttet gjennom norsk landbruksstøtte, er prissammenligninger internasjonalt vanskelig.

Det siste er ikke helt feil. Det første synes å skyte over mål.

Vi hadde to hovedpoeng i vår kronikk 21. september:

  • Prisveksten for mat som vi ser i alle europeiske matvaremarkeder, følger av en rekke uheldige omstendigheter utenfor norsk kontroll.
  • Matprisene har vokst til dels mye mindre i Norge enn i sammenlignbare markeder, både på kort og lang sikt.

Vi mener begge poengene er relevante i dagens diskusjon. Gaasland har en forklaring på at staten bufrer primærproduktprisene gjennom landbruksstøtten, men han unnlater å diskutere hvorfor prisveksten i Norge over lengre tid også er langt lavere enn hos naboene. Dette kan vanskelig forklares gjennom bøndenes statsstøtte siste året.

For øvrig er ikke en forskjell på 10,1 og 13,2 prosent en «liten» forskjell: Prisveksten i EU siste 12 måneder har dermed vært mer enn 30 prosent høyere enn i Norge, og siste 12 år har prisveksten vært dobbelt så høy i EU (27 vs. 14 prosent).

Samtidig har det norske markedet blir mer beskyttet. Siste tiårsperiode har tollvernet økt relativt til EU (se for eksempel Ivar Pettersens analyse i boken «Mot bedre vitende i norsk matsektor», fra 2020, en bok Gaasland bør kjenne til da han var en av bidragsyterne).

En annen sak er at produktene Gaasland nevner, selvfølgelig ikke utgjør 100 prosent av Eurostats indekser. Særlig råvarer som korn har en mindre kostnadsandel i produkter som inngår i indeksen.

«Pasienten» er ikke syk, men lekegrinden hun er begrenset av, skaper utfordringer. Mange av problemene som diskuteres, skyldes at Norge er et lite, lukket matmarked. Resultat: mindre importkonkurranse mot norsk næringsmiddelindustri, norsk merkevaredominans, høye etableringsbarrierer og ingen utenlandske matvarekjeder, og prisene blir høyere. Men dette er et politisk valg som det synes å være tverrpolitisk enighet om.

Samtidig har pasienten vært frisk nok til å effektivisere og konkurrere frem en bedre prisstigningstakt enn for eksempel i Sverige. Så kan man diskutere hvordan man skal få best mulig konkurranse og likest mulig betingelser gitt denne trange «lekegrinden», men det er en annen skål.

Det som var feil i vår kronikk, var produksjonstallene for korn og bygg. Våre gode kollega professor Ole Gjølberg gjorde oss oppmerksom på mer korrekte tall fra International Grains Council:

  • Ukrainas hveteproduksjon de siste årene ligget jevnt på 3,5 prosent av den globale hveteproduksjonen.
  • Russlands produksjon har utgjort i snitt 10,3 prosent i perioden 2016–21.
  • Til sammen står dermed Ukraina og Russland for cirka 14 prosent av verdensproduksjonen av hvete. For bygg er tallene 6 prosent for Ukraina og 12,8 prosent for Russland.

Store tall, men langt lavere enn det vi formidlet i vår kronikk.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.