Professor Øyvind Kvalnes på Handelshøyskolen BI er bekymret for at studenter som har lært seg at «det rasjonelle er å være selvsentrert» vil ha et handikap når det forventes at de skal lytte, forstå og samarbeide på jobb (DNs ledelsesspalte 3. oktober). Og naturlig nok er BI, som avhenger av å levere verdi til både næringsliv og studenter, opptatt av å gi et forberedende og realistisk bilde av arbeidslivet. Og per i dag er det nettopp det de gjør.

Mange norske virksomheter har hierarkiske organisasjonsstrukturer som legger til rette for egoisme og individualisme, ikke samarbeid.

Belønningsstrukturer, slik som individuelle bonuser, verdsetter «egen vinning» gjennom å premiere individuelle prestasjoner.

I den klassiske partnermodellen, som vi finner i mange konsulent- og advokatselskaper, blir ansatte fort individuelle «business caser» som måles på hvor mye de bidrar til inntjening høyere oppe i hierarkiet.

Det er klart at de som bruker sjansen til å styrke seg selv og sin markedsverdi, lykkes i denne konteksten.

Selv i offentlig sektor dyrkes egen vinning, om enn av andre årsaker. Manglende aksept for å gjøre feil, gjør at enkeltpersoner og team bruker verdifull tid på å vente på avklaringer og godkjennelser fra ledere høyere opp i hierarkiet. Disse selvkonstruerte flaskehalsene gjør at ledere får hektet seg på de riktige suksesshistoriene og styrt unna de historiene de helst ikke vil bli assosiert med.

Det kan være bra for karrieren, men er ikke nødvendigvis bra for virksomheten.

Vi vet at Handelshøyskolen BIs studenter gjør det godt i arbeidslivet og har med seg en solid kunnskapsbase fra studiene. Utdannelsesinstitusjonen lykkes dermed med å tilpasse undervisningsopplegget til virkeligheten, en kontekst hvor «Me Inc.» lykkes.

Så hva er løsningen, hvis vi vil ha studenter som er opptatt av etikk og samarbeid?

Etter vår mening er det ikke å rette pekefingeren mot studentenes selvsentrerte perspektiver. Heller ikke ved å få dem til å avlegge en ed om ansvarlig oppførsel. Vi kan ikke bekjempe et strukturelt problem med å peke på enkeltpersoner.

Ønsker vi mer etiske og samarbeidsorienterte studenter, må vi bygge organisasjoner som belønner og legger til rette for den slags. Og slike samarbeidsorienterte strukturer viser seg faktisk å være mer effektive i en uforutsigbar kontekst hvor rammene stadig er i endring. Med dagens verdensbilde kunne vel dette sjelden vært mer aktuelt.

Den nylanserte rapporten «Toppleders Digitale Agenda» fra Sopra Steria oppsummeres intervjuer med 20 norske toppledere, der de forteller om hva de mener kjennetegner fremtidens virksomhet.

Svaret er entydig: Strukturer som fremmer samarbeid er vinnerne.

Organisasjoner som Sbanken, Nav og Skatteetaten vil at beslutninger tas nærmest mulig kundene og brukerne. For å få til det har de etablert selvstyrte team som driver kompleks problemløsning innenfor tydelige rammer. Ledelsens jobb er å peke ut retning og legge til rette for at organisasjonen har det den trenger for å levere på målene.

Jo fortere norske virksomheter faktisk organiserer seg for samarbeid, desto fortere vil arbeidstagernes adferd bli mer i tråd med Kvalnes' ønsker.

Inntil videre gjør studentene smart i å forberede seg på det som faktisk er arbeidslivets realitet.

Selv i offentlig sektor dyrkes egen vinning. Manglende aksept for å gjøre feil gjør at team bruker verdifull tid på å vente

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.