Trine Larsen hevder i sitt innlegg i DN 18. januar at lederrollen er endret for alltid. Tja, hadde det enda vært så vel. Videre fremhever hun at selvledelse er nøkkelen. Nøkkelen til hva?

Det er 36 år siden (!) daværende konsernsjef i SAS, Jan (Janne) Carlzon, kom med boken «Riv pyramidene». Den fikk stor oppmerksomhet og tilsvarende gjennomslagskraft i store deler av næringslivet, kanskje særlig i servicesektoren.

Den utfordret velkjente lederhierarkier og omhandlet blant annet flytting av ansvar og beslutningsmyndighet fra lederne og «helt ut» i frontlinjen, til de medarbeiderne som faktisk leverer tjenestene og kundeopplevelsene.

Torgeir Flatjord
Torgeir Flatjord

SAS og Janne Carlzon var på et tidspunkt nødt til å ta kraftige grep innad for å overleve, noe som blant annet førte til at konsernsjefen i sin krisekommunikasjon gikk forbi sjiktet med mellomledere og henvendte seg direkte til de mange tusen ansatte «på gulvet» i sannhetens øyeblikk.

Det falt mange mellomledere tungt for brystet, men effekten for selskapet, og for resultatene, var formidabel.

Mellomlederne var i for stor grad opptatt av å mele sine egne kaker. «Jeg og mitt» som overskygger «vi og vårt», er ikke ledelse.

Mellomledersjiktet i SAS forsvant ikke og finnes i beste velgående overalt. Mange av dem bedriver nettopp selvledelse, i den forstand at de gjør hva som helst for å «gjøre karriere», altså klatre videre oppover i hierarkiet. «Jeg og min karriere» overskygger dessverre ofte «vi og vårt», der mellomlederen setter sine medarbeidere og det som tjener virksomheten best, foran egne ambisjoner.

Mange mellomledere har greid klatringen utmerket og sitter i dag i topplederstillinger med lukrative bonusordninger og opsjonsprogrammer. Historien, og nåtiden, er full av eksempler på at de til og med får god uttelling fra disse programmene, til tross for blant annet masseoppsigelser av ansatte og middelmådige, økonomiske resultater. Dette blir også en form for selvledelse, nå med stor S.

Jo, det er definitivt rom for endringer i lederrollen, og det er på høy tid.

Men det er neppe denne formen for selvledelse Trine Larsen tenkte på da hun skrev sitt innlegg. I fremtidens arbeidsliv blir alle sin egen leder, hevder hun, der selvledelse defineres som evnen til å styre eget arbeid og utvikling. Gitt at det gis rom for dette i virksomheten.

Autonome arbeidsplasser, kalles de gjerne, der medarbeiderne har relativt stor frihet til selv å utforme og påvirke sitt eget arbeid. Selvstyrte grupper, og autonomi, var en stor forskningssak i arbeidslivet helt tilbake på 1960-tallet. Men begrepet selvledelse var ikke oppfunnet ennå.

Vi hadde og har fremdeles i litt for stor grad mellomledere som skulle påse, som Trine Larsen er inne på, at jobbene ble utført i tråd med instruksen og at målene ble nådd.

I det engelske språket har de et mer egnet ord for slike, nemlig «manager». De har dessverre lite med det å lede å gjøre, i betydningen å lede mennesker.

Vi trenger flere ledere som leder mennesker. Også i det 21. århundre trenger vi definitivt ledere, tydelige, tillitsskapende ledere og mellomledere. Men da en leder som først og fremst leder mennesker. Dette er ledere som setter sine medarbeidere foran seg selv og egne interesser. Dette er ledere som ser, utfordrer og kontinuerlig utvikler sine medarbeidere, som sørger for trygge rammer for de ansattes autonomi.

Å tro at vi, selvlederne, kan erstatte mellomledere, selv i 2021, er å trosse urmenneskets umettelige behov for å bli sett og verdsatt samt deres behov for trygghet og for å prestere på sitt beste og for å utvikle seg videre derfra.

Det er ikke mange som over tid evner å drive seg selv fremover, som en Duracell-kanin, utelukkende ved å gi seg selv et vennlig klapp på skulderen en gang imellom – med et «godt jobbet, Kari» fra sin egen, indre stemme.

Jeg deler imidlertid Trine Larsens bekymring knyttet til 22-åringenes forventninger til lederrollen. Jeg er redd for at de drømmer om den gamle, forhistoriske «sjefsrollen» mer enn den uselviske lederen som tar brottsjøen når den treffer og som evner å gi æren til sine medarbeidere når målene nås.

Lederskolene har et selvstendig ansvar for å rive sjefen ned fra pidestallen. 22-åringens sjefsdrøm må ikke få bli virkelighet i det 21. århundre. Men mellomledere derimot, de trenger vi, sammen med selvlederne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.