Verden og organisasjoner endrer seg. Da må vi neste også forvente en debatt om hvordan lederrollen endrer seg. I DN 22. mai mener Eva Grinde at eks-konsulent Gary Hamels bok «Humanocracy – Creating organisations as amazing as the people inside them», er nok et forsøk på å tjene penger på å beskrive en utopisk fremtid.
Eva Grindes påstand om «å være for eller mot byråkrati og mellomledersjikt, gir lite mening», er vi helt enig i. Løsningen er neppe en lederløs tilværelse.
Grinde overser at årsakene til at boken blir en bestselger på kort tid, er at den treffer en nerve og etter vårt skjønn et skrikende behov for å gjøre noe med lederrollen i en verden som endres raskt.
Det vi som konsulenter ser gjennom oppdrag hos ulike private og offentlige aktører, er at innholdet og forståelsen av lederrollen er i endring. De som evner å ta grep om hvordan selskapet og lederne bør fungere, tiltrekker seg talenter og er bedre til å skape verdier.
Alt som kan digitaliseres eller automatiseres, er eller kommer til å bli gjenstand for endring. Manuelle oppgaver outsources til roboter og kundeservice til kunstig intelligens.
Tilbake står en kunnskapsorganisasjon. Og her har Hamel et godt poeng, nemlig at det er kunnskapsmedarbeiderne som er best egnet til å løse utfordringene bedriften står overfor.
Men hva er da igjen av lederens oppgaver, utenom å følge opp timelister, ferier og sykefravær?
Men hva er da igjen av lederens oppgaver, utenom å følge opp timelister, ferier og sykefravær?
Lederens viktigste oppgaver handler om å sette mål og retning, skape engasjement og sikre resultater gjennom folkene. Det handler om å skape felles forståelse, transparente mål og kontinuerlig sikre rammer som gjør at kunnskapsmedarbeideren bruker sine beste evner til å skape verdi for brukerne de er til for.
Lederen må gi slipp på hvordan oppgavene skal løses og fokusere på hvorfor oppgavene skal løses. Kunnskapsmedarbeiderne vet best hvordan oppgavene løses. Lederens rolle er å sikre at organisasjonen jobber mot riktig mål, og at teamene har rammer og forutsetninger for å kunne nå målet.
Vi opplever faktisk at «smidige» ledelseskonsepter har noe for seg. Smidig er ikke svaret på alt, men smidig tankesett tilfører verdi i en verden hvor endringene utenfor virksomheten fører til at virksomheten selv må endre seg for å forbli relevante.
For eksempel beskriver lederfilosofien «tight-loose-tight» lederens «nye rolle» til å være «tight» på teamet ved start – sette retningen – og slutt – følge opp resultatene – av en leveranse, mens leder kan være «loose» når arbeidet pågår, med tillit, frihet og ansvar underveis.
Lederne har også en viktig koordinerende rolle. Hvis verdiskaping er kunnskapsmedarbeiderens rolle, vil internt koordinerende arbeid i selskapet best foretas av andre, typisk ledere. Gjennom å ta ansvar for koordinering bidrar ledere til å sikre at alle jobber mot samme mål, og samtidig å skape handlingsrom og rammer for at teamene kan løse fremtidens utfordringer.
Det finnes også beslutninger som tas utenfor og rundt teamene, som lederne er bedre egnet til å ta i kraft av sin rolle.
Noen av disse elementene tas opp av Hamel, selv om hans søkelys er mer på ledernes overflødighet. Nå skal det sies at om man skal skape litt oppmerksomhet, så kan en svart/hvit-tilnærming være svært effektivt. Det kan gjelde for både bøker og kommentarer, det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.