Omstillingsevne, tilpasningsdyktighet og emosjonell intelligens (eq) er ord som ofte bli brukt om ferdigheter som blir nødvendige i fremtiden. Klimaendringer, økonomisk usikkerhet og en uoversiktlig teknologisk utvikling, gjør at vi ikke kan vite hvordan verden vil se ut om bare fem eller ti år.
Det eneste vi vet er at vi vil bli utsatt for jevnlige uforutsette endringer. Pandemien vi står i er bare begynnelsen. Eksperter innen mange fagfelt er enige om at eq er noe som om få år vil være like essensiell som iq.
Iq, også kalt «harde ferdigheter», er helt grunnleggende ferdigheter, som det å kunne lese, skrive, regne og omhandler kunnskap om realfag som matte, fysikk og kjemi. Dette er fag man omfatter som guttenes fagfelt.
Eq, som også omtales som «myke ferdigheter», omhandler evner som tilpasningsdyktighet, gode kommunikasjonsevner, kreativitet, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Flere av ferdighetene innen eq anser man som typiske kvinnelige ferdigheter.
Fremtiden vil kreve større behov for eq, fordi teknologien gjør deler av iq-ferdigheter overflødige. Word og Office retter skrivefeilene dine og vi trenger å huske mindre fakta fordi vi har hele verden digitalt i lomma
Vi går nå en ny verden i møte, der de harde fagene blir mindre avhengig av menneskelig intervensjon og der teknologien overtar en del arbeidsoppgavene som menn(eskene) gjorde før.
Automatisering og digitalisering vil revolusjonere arbeidslivet og gjøre at det ikke lenger vil være behov for å ansette mennesker for arbeidsoppgaver som er repetitive eller kan skrives inn i et dataprogram. Det vil med andre ord i stor grad ramme arbeidsplasser og yrker dominert av menn.
Kvinnedominerte yrker derimot, særlig yrker innen helse og omsorg, blir langt mindre berørt.
Kunsten å si ifra
Jevnlig blusser debatten om utdannelsessystemet opp, der det hevdes at det er blitt et system som favoriserer jenter. Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter og flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse.
Men påstanden om at skolesystemet er laget for jenter, er feil. Det er ikke laget for noen av oss. Tvert imot har utdannelsessystemet alltid vært en fabrikk som undertrykker mangfold og individuelle forskjeller, til fordel for masseproduksjonen av en generisk pepperkakeform av et samfunn, der alle skal lære nøyaktig det samme, ta de samme testene og bli vurdert på nøyaktig samme måte, til tross for at vi vet at folk lærer ting på forskjellige måter.
Noen lærer bedre ved å skrive, noen ved å lese og andre ved å prate eller lytte. At jenter gjør det bedre enn gutter på skolen handler ikke om at skolen er bedre tilpasset jenter. Det handler om at jenter er bedre rustet til å tåle press og undertrykkelse, rett og slett fordi de historisk sett har lengre erfaring med måtte føye seg etter andres krav og bestemmelser.
Innlegg: Unødvendige årsaker til lønnsgapet mellom kvinner og mennDet første universitetet i Norge, Universitetet i Oslo, åpnet i 1811, men først i 1882 ble kvinner innvilget rett til å studere. Paradoksalt nok var fag vi i dag anser om vanskelige, nemlig realfag, på den tiden omtalt som «enkle fag». I lys av samfunnets holdninger til kvinner, ble disse fagene dermed også ansett som mest passende for kvinner.
Dette hadde sammenheng med at realfag ikke var tilknyttet maktposisjoner i samfunnet. Samfunnsmakten lå i fag som teologi, jus, medisin og filosofi på begynnelsen av 1900-tallet.
Det er interessant å se at samfunnet fikk kvinner til å føle seg for dumme til å studere fag som kunne gi dem makt og innflytelse og at en slik manipulasjon fortsatt eksisterer i dag. Men at det er realfag som er ansett som «for vanskelige» for damer.
Likevel er det fortsatt langt flere kvinner som, på tross av slike holdningene, våger seg ut i utdannelsesretninger og yrkesfelt dominert av menn enn motsatt. Kvinnene plasserer seg mer utover hele linja mellom det feminine og det maskuline, mens menn fortsatt holder fast på den maskuline siden med nebb og klør.
Faktum er at menn og kvinner er mye likere enn de er ulike, og at både menn og kvinner har såkalte «feminine» og «maskuline» trekk. Både menn og kvinner har i lang tid undertrykket sitt mangfold for å tilpasse seg stereotypiske forventninger til hva mann og kvinne er.
DN mener: Lite tyder på at mangfold er noe trylletriks for bedre avkastning i aksjemarkedet
Kvinner er blitt tildelt rollen som den svake, forsiktige, tilpasningsdyktige, empatiske og følsomme, mens mennene har fått rollen til den sterke, pågangsmodige, ledende og stoiske.
Med tiden gjorde kvinnene opprør mot rollen de hadde blitt tildelt og viste at de også hadde styrke, pågangsmot, eventyrlyst og lederegenskaper. Menn derimot har til gode å ta opp den store kampen om sin rett til å vise allsidighet, følsomhet og tilpasningsdyktighet.
I likestillingsdebatten blir det hevdet at kvinner forsøker å bli som menn. Men kvinnene forsøker bare å utvide sitt spillerom og bli mer helhetlige mennesker. Hadde menn våget seg ut i det «feminine» feltet, ville de ha utvidet sitt spillerom i stedet for å føle at de blir fratatt det lille hjørnet av maskulinitet.
Hadde menn våget seg ut i det «feminine» feltet, ville de også følt at de utvidet sitt spillerom
Det er forståelig at menn blir frustrerte av dobbeltstandarden der de på den ene siden blir oppfordret til å vise mer følelser, samtidig som de blir avskrevet som svake når de gjør det.
Men denne frustrasjonen er ingenting sammenlignet med den latterliggjøringen, utstøtingen, volden og fornedringen kvinner er blitt utsatt for, i sin kamp om retten til å bli anerkjent som helhetlige mennesker
Menn må våge å tenke noe så radikalt som at de faktisk har noe å lære av kvinner. De må ta våge seg ut i kampen for å få lov til å være et helhetlig menneske og ikke bare en stereotypi av en mannsfigur. De kan ikke sitte og vente på at kvinner skal organisere kampen deres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.