Tallenes tale er klar: Er du kvinne, har du mindre sjanse til å lykkes med en akademisk karriere enn hvis du er mann.

Norges forskningsråd har bedt forskningsnorge om å komme med innspill til hvordan vi kan få bedre kjønnsbalanse i akademia. Vi i Akademiet for yngre forskere – en tverrfaglig og forskningspolitisk plattform for unge forskere – mener løsningen er å rette oppmerksomheten fra kvinnene og over på systemet.

Vi må slutte å snakke om hva som skal til for at kvinner lykkes i akademia og heller spørre: Hvorfor mister akademia så mange dyktige kvinner?

Det er en kjent sak at prosentandelen kvinner synker jo høyere opp i det akademiske systemet man kommer, mens det for menn er motsatt. Gitt målet om kjønnsbalanse på seniornivå i akademia, er rekrutteringsgrunnlaget i utgangspunktet godt, da kvinner siden 2008 har utgjort et knapt flertall av ph.d.-stipendiatene.

De dyktige kvinnene er der, men sektoren evner likevel ikke å beholde dem. Hvorfor er det slik?

Man trenger ikke lete lenge; alt tyder på at kvinner har en lengre og vanskeligere vei til topps i akademia sammenlignet med menn: Kvinner ser ut til å få innvilget færre søknader om forskningsmidler, de har lavere lønn, mottar færre forskningspriser og de får sjeldnere faste stillinger i akademia. Med andre ord: ikke nødvendigvis en fristende vei å gå.

Veien blir ikke mer attraktiv ved at «ansvaret» for å forbedre kjønnsbalansen mer eller mindre bevisst legges på kvinnenes skuldre. Velmenende likestillingstiltak som kurstilbud og mentorordninger for kvinner er tiltak som insinuerer at det er kvinnenes kompetanse og ferdigheter det er noe galt med.

Kurses kvinnene tilstrekkelig, skal det etter sigende gjøre underverker for kjønnsbalansen.

Tilsvarende blir kvinnelige professorer stadig spurt om hva de vil anbefale andre kvinner å gjøre for å lykkes med en akademisk karriere. Vi i Akademiet for yngre forskere mener det er på tide at vi snur debatten og innser at det ikke er kvinnene det er noe galt med.

Systemet svikter, og det er systemsvikten vi må ta tak i. Et lite kunnskapssamfunn som Norge har ikke råd til å gå glipp av så mye talent.

Man trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på talenttap:

Når den manglende kjønnsbalansen i slike tildelinger kommenteres, er den klassiske responsen at «man har valgt ut de aller beste». Men hvordan defineres egentlig «best»?

Med tanke på at det er kjønnsbalanse på stipendiatnivå, er det mye som tyder på at menn favoriseres i disse prosessene. En kan derfor spørre seg hvor attraktivt det da blir for kvinner å bli. Er en akademisk karriere alltid et reelt valg for kvinner?

Vi i Akademiet for yngre forskere etterspør derfor kunnskap om dagens system – slik at vi kan gi rett medisin. Vi peker på tre områder der kunnskapsbehovet er stort.

For det første bør vi se nærmere på rekrutteringsprosessene til vitenskapelige stillinger og hvilke kriterier som brukes både i utlysningene og av innstillingskomiteene. Det er mye vi ikke vet: Har for eksempel kjønnssammensetning og rollefordeling i ansettelseskomiteer noe å si? Er det slik at innstillingskomiteenes prosesser kvalitetssikres, og i så fall hvordan?

Og er det institusjoner som har gjort tiltak som evner å endre på favoriseringen av menn?

For det andre etterlyser vi forpliktende arbeid med likestilling. Vi vet imidlertid ikke hvorvidt krav om kjønnsbalanse er nedfelt i ledernes kontrakter per i dag. For ikke å snakke om hvilke konsekvenser det får for lederne dersom de ikke lykkes med å nå målene om kjønnsbalanse.

Sist, men ikke minst er det interessant å se på kvinners reelle incentiver for å forfølge en akademisk karriere. Hvordan er egentlig kvinners muligheter for faste stillinger, forskningsmidler, forskningspriser, topplederstillinger og høyere lønn?

Her trenger vi mer kunnskap.

For å få kjønnsbalanse også på seniornivå i akademia må vi innse at kvinnene ikke er problemet. Problemet ligger i systemet, et system som stadig devaluerer kvinners meritter, forskningsinnsats og talent.(Vilkår)

Ni av fjorten i ledelsen er kvinner
Irene Rummelhoff sin ledergruppe består av ni kvinner og fem menn, mens det i konsernledelsen kun sitter tre kvinner.
01:22 Min
Publisert: