Sentralbanksjefsaken representerer en farlig tendens i samfunnet: Det er ikke mangel på kvalifikasjoner som hindrer kvinner i å nå toppen, det er maktmekanismene i ansettelsesprosessen.
Det er helt åpenbart at Jens Stoltenberg er en god kandidat for sentralbanksjefsstillingen og at han kommer til å gjøre en god jobb. Men han var sannsynligvis ikke den best faglig kvalifiserte kandidaten.
Argumentet om at Norges Bank trenger en karismatisk verdensleder er tynt, ettersom Øystein Olsen har gjort jobben utmerket uten akkurat den kvalifikasjonen.
Stoltenberg bringer helt klart andre viktige kvalifikasjoner til stillingen, men det kan virke som om det er teamet Stoltenberg/Wolden Bache som blir ansatt. Norges Bank og finansministeren har fått både en profilert kandidat med tunge, internasjonale verv bak seg, i tillegg til at de får beholde personen med den sterkeste faglige kompetansen og erfaringen de kunne ha håpet på.
Wolden Bache fikk ikke jobben, men må gjøre den likevel. Visesentralbanksjefen skal sitte i sentralbanksjefstolen i litt under et år, før hun skal gå tilbake til sin gamle rolle. Da skal hun ikke bare gjøre den gamle jobben sin, hun kommer også til å spille en avgjørende rolle i å gjøre Stoltenberg til en god sentralbanksjef – en jobb hun allerede har bevist at hun er kompetent til, siden hun begynner i den 1. mars.
Wolden Bache kommer i en skvis.
Hvis hun velger å slutte ser det rart ut, for «ingen liker en dårlig taper». For at Wolden Bache skal få ha sin profesjonelle integritet og gode rykte i behold, har hun i realiteten ikke noe annet valg enn å oppføre seg pent og gjøre det som er det eneste riktige: å ønske Stoltenberg lykke til med rollen.
Man kan jo spekulere i om noen i ansettelseskomiteen har klart å kalkulere seg frem til det samme.
Sentralbanksjefsaken er et glimrende eksempel hvorfor det tar så langt tid å få kjønnsbalanse i topplederstillinger. Det holder ikke å bare ha en toppkvalifisert kandidat av hvert kjønn når viktige maktposisjoner skal besettes – det er helt andre krefter som rår over hva som er «den beste kandidaten».
I lys av denne saken føles det litt håpløst at vi stadig vekk prøver å motivere kvinner til å bli «modigere», at de bare må «tørre mer» og «melde seg på», så kommer de også i posisjon en dag.
Saken tydeliggjør at det ikke holder å konsentrere seg om alt man kan gjøre med kvinnene i bedriften for å rette opp i kjønnsbalansen – for eksempel kvinnenettverk eller mentorordninger – det er et helt system, bygget opp av og for menn, og som kun gagner noen veldig få, og som må endres.
Wolden Bache kommer i en skvis
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.