I dag er det flere toppledere som heter Arne enn det er kvinnelige toppledere til sammen. For å belyse problemstillingen har Anita Krohn Traaseth og flere andre kvinnelige toppledere endret navn til Arne.
Norge har et kvinneproblem: Ikke vil de bli ledere, og ikke vil de starte selskaper.
Hvorfor er det sånn, lurer ekspertene på. Vi har jo verdens dyktigste damer. Norske kvinner har høy utdannelse og er aktive i arbeidslivet.
Hvorfor vil ikke flinke norske kvinner bli ledere eller skape sin egen arbeidsplass?
Jeg vet hvorfor. Jeg har vært i arbeidslivet i 15 år og driver to selskaper. Jeg har også to barn.
Å kombinere fulltidsjobb med småbarn er krevende, og du må være ganske idiot for å ikke se en sammenheng. Men la oss se bort fra det akkurat nå og heller se på hverdagsutfordringene som kvinner i større grad enn menn står over for.
Mange ganger har jeg hatt lyst til å endre epost-signaturen min fra Siv til Sivert. Her er årsakene til et:
- Sivert vil i større grad motta svar på epostene sine.
- Sivert vil bli ringt opp igjen oftere.
- Sivert vil få «ja» på forespørslene sine oftere.
I tillegg får Sivert også andre fordeler:
- Sivert får i større grad snakke så lenge han vil.
- Sivert blir i mindre grad avbrutt eller snakket over.
- Sivert blir i mindre grad motsagt, argumentert mot eller tvilt på.
Jeg driver to selskaper i dag. Det ene driver jeg sammen med en 50 år gammel mann. Det andre sammen med tre damer på 30 år. Gjett hvem som får mest svar på sine henvendelser?
Det er ikke bare jeg som opplever dette. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg leste Helene Uris bok «Hvem sa hva?». Forskere har også empiri på at menn oftere får svar og at kvinner i større grad må bevise sin kompetanse.
Jeg og andre kvinner med meg tåler å få nei og å måtte mase på å få svar. Men summen av alle disse hverdagsutfordringene gjør at det tar mye lengre tid for meg å sette i gang et prosjekt, enn det gjør for min mannlige forretningspartner.
Jeg må bruke mye mer tid på å mase og følge opp for å svare. Jeg må bruke mye mer tid på å selge inn prosjekter for å få «ja».
Jeg, som i større grad blir snakket over, motsagt og argumenter mot, må bruke mye mer krefter og energi på å samle sammen den selvtilliten man trenger for å bli god i salgsarbeid. Salg handler om å tro på seg selv og det man selger. Når man kontinuerlig blir tvilt på av andre, så begynner man jo til slutt å tvile på seg selv.
Så, hva kan vi gjøre?
Hvis vi vil ha flere kvinnelige ledere og gründere, må vi bli bevisste på at vi har en kultur i norsk arbeidsliv som behandler folk forskjellig. Det er jo ikke så lett for menn å forstå en problemstilling som de ikke vet om. Norske bedrifter må drive holdningsarbeid internt i bedriften. Vi må reflektere over hvordan vi behandler kvinner og menn i arbeidslivet.
Vi må skjerpe oss – og svare på eposter, fra både kvinner og menn.
Betyr dette at jeg advarer andre kvinner om å starte selskaper?
Nei, overhodet ikke. Jeg anbefaler det av hele mitt hjerte. Det har vært det mest givende året i min karriere så langt. Men om du ikke skulle få svar, bli snakket over eller snakket imot så må du vite det at det ikke er personlig.
Det handler ikke om deg. Det handler om navnet ditt.
Jeg må bruke mye mer tid på å mase og følge opp for å svare. Jeg må bruke mye mer tid på å selge inn prosjekter for å få «ja»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.