Hva har «Norges Jeger- og Fiskerforbund», «Kvinnegruppa Ottar» og «Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» til felles?
I disse foreningene er det ingen hindring for medlemskap om man er kvinne, mann, mørk, hvit, troende, ikke troende, lesbisk, bifil, norsk eller etnisk minoritet. Det er likevel noe spesielt å være medlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund om man hverken jakter eller fisker. Det vitner også om svakt utviklede sosiale antenner om man er medlem i Kvinnegruppa Ottar, og du samtidig er motstander av kvinners rettigheter. Men foreningene er altså åpne.
Dagens Næringsliv har gjennom den siste tiden satt søkelys på lukkede foreninger og nettverk som, så vidt jeg kan se, har opptakskriterier som kan stride mot prinsippene i likestillingsloven, eller den gjengse oppfatning av hva som er akseptabelt.
Norske Selskab er en av disse. En forening utelukkende for menn. Et annet eksempel er Frimurerlosjen, også kun for menn.
Det spesielle med Norske Selskab og Frimurerlosjen, er at de har forbausende mange aktive næringslivsaktører blant medlemmene – medlemmer som på dagtid forfekter likestilling i næringslivet, men på kvelden reserverer tid til å delta i lukkede miljøer kun for menn, hvor kvinners syn ikke kan eller skal komme frem.
Man skal kanskje ikke overvurdere betydningen av foreninger som Norske Selskab og Frimurerlosjen. Men de diskuterer, rekrutterer og bygger tette allianser. Uten kvinner vel å merke. Det står i statuttene, så det kan de liksom ikke gjøre noe med.
Men det kan vi. Burde ansvarlige bedriftseiere aktivt velge bort leverandører som har eiere eller ledere i lukkede, diskriminerende foreninger og nettverk? Det hjelper lite at man har fine ord om likestilling og likeverd på selskapets glansede etikk-brosjyre om det ikke etterleves i praksis.
Flere har uttrykt bekymring for at åpenhet i foreninger og nettverk er likelydende med at prosjektene «Guttetur på fjellet 2.0», «Jentetur til London 3.0», «Pokeraften med gutta fra studiene» står i fare for å falle i samme kategori som lukkede nettverk. Det gjør de selvsagt ikke. Forskjellen ligger i at for Norske Selskab og Frimurerlosjen er det medlemskapet i foreningen som er eneste felles multiplum for alle medlemmene.
Andre mener kvinnenettverk samtidig må åpnes for menn. Det er jeg helt enig i, men først når kvinner har like rettigheter som menn. Menn i Norge har hatt lukkede foreninger og nettverk fra tidenes morgen. Det skulle bare mangle at kvinner må kunne få hente inn etterslepet.
Foreningenes kriterier for medlemskap må klare å bestå kritisk søkelys i den tid vi befinner oss. I 2020 synes det selvsagt ikke lenger innenfor, faktisk langt utenfor og i tillegg lovstridig, å fortsatt diskriminere på bakgrunn av kjønn. Etter snart 250 år er det kanskje på tide at det Norske Selskab eller i det minste dets medlemmer innser at tiden er moden for endring.
Hittil har imidlertid det Norske Selskab og Frimurerlosjen vist så stabilt liten vilje til endring at de av seg selv blir ustabile.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.