Nortura må bytte ut reklamekampanjer med dokumentasjon, skrev Anna Eitrem i et innlegg i DN 9. juni. Vi er helt enig. Vi tror det ligger læring i dette både for oss i Nortura og for andre aktører som er opptatt av bærekraft: Det var selvsagt ikke vår intensjon, men vi greide ikke å leve opp til løftet i annonsen. Dermed ble det vi trykket den dagen i 2019, blant annet i DN, dessverre grønnvaskende kommunikasjon.

Kjell S. Rakkenes
Kjell S. Rakkenes

For etter Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» i 2019, kom vi altså med et løfte som vi blir konfrontert med i disse dager. «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet er norsk, og at dyra har det bra».

Det vi burde ha skrevet dag en, men først gjorde dag to, var: «Hvis vi oppdager noe uakseptabelt hos våre produsenter så får de ikke levere kjøtt til Gilde. Det er vårt løfte». Vi bruker store ressurser på å følge opp dyrevelferden. Vi fanger opp de fleste avvik, men åpenbart ikke alt. Derfor var det vidløftig å love at vi greier å fange opp alle regelbrytere.

Vår holdning den gangen var at dersom vi forholdt oss stille, kunne det bli oppfattet som en aksept vi ikke kunne tillate oss. Det var viktig for oss å få formidlet til forbrukeren at vi i Nortura har fokus på dyrevelferd.

Timingen for annonsen var ufølsom. Derfor ble også annonsen endret etter ett døgn. Forbrukertilsynet gjorde en gjennomgåelse og konkluderte med villedende markedsføring. Vi håper det er noe å lære av et slikt eksempel for alle aktører som er opptatt av at ord og handling må henge sammen når det gjelder bærekraft.

Nå er det de faktiske tiltakene som er viktige. Nortura har siden 2019 utviklet et dataverktøy som analyserer våre data fra gårdsbesøk, transport og slakteprosess og varsler oss når terskelverdier brytes og vi bør foreta tilsyn. Vi har utviklet en velferdsprotokoll for grisebesetningene, dyrevelferd er viktigste rapporteringssak i ledermøter og vi har foreslått endringer i vedtektene som skal gjøre det mulig å ekskludere leverandører som bryter dyrevelferdsregelverket. Årsmøtet om en uke skal behandle forslaget. Dyrevelferdsprogrammet betyr 3500 ekstra veterinærbesøk i grisebesetningene siden starten.

Vi kan ikke forvente forbrukerens tillit. Den må vi fortjene. Med NRKs vonde bilder på netthinnen befinner vi oss nå i en situasjon der vi ettergår alle rutiner og undersøker hvordan vi kan sikre at alle norske griser behandles godt. Vi skal vise og bevise at det er mulig å gjøre systemet bedre, og at flere regelbrytere fanges opp av oss eller Mattilsynet. På den måten håper vi og en gang kan love mer enn at vi arbeider natt og dag for at hver eneste gris i norske fjøs skal leve et godt liv.

Og av respekt for de mange tusen norske bøndene som samvittighetsfullt ser etter dyra sin hver eneste dag året gjennom, må vi greie balansegangen mellom å fremsnakke bonden og ha høye ambisjoner for dyrevelferd, samtidig som anerkjenner at vi ikke har gjort nok. Alle bøndene som leverer til Nortura, skal ha god dyrevelferd. Det er vårt krav til alle som leverer kjøtt til oss. Og vi har svært mange dyktige grisebønder som er glad i dyra sine, og som lever og ånder for at de skal ha det bra. Som Eitrem påpeker i sitt innlegg, er dette også skadelig for dem. Aktivister har filmet hos bønder fordi de ikke stoler på at dyrene har det bra – og de har dessverre hatt rett i flere tilfeller.

Det norske systemet for dyrevelferd er fortsatt under utvikling og utrulling, og vi er ikke i mål ennå. Det ser vi tydelig fra materialet NRK har vist i helgen. Vi er nødt til å finne både regelverk, rutiner og strategier for å sørge for at dette ikke skjer igjen.

Det er der oppmerksomheten vår ligger, ikke på bruk av kampanjer eller annonser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.