Landbruks- og matdepartementet vil i løpet av mars legge frem sitt syn på konkurransen i meierisektoren. Heldigvis har statsråd Sandra Borch forsikret alle om at eventuelle endringer i rammebetingelser vil bli gjort på en solid faglig bakgrunn. Uheldigvis sier hun også at hun vil følge opp forhåndskonklusjonen som ble nedfelt i Hurdalsplattformen, om at konkurransefremmende tiltak i meierisektoren skal avvikles.
Selv om Borch gjentar at hun vil ha konkurranse, og den faglige rapporten konkluderer med at konkurransen vil svekkes uten dagens konkurransefremmende tiltak, frykter vi det verste.
Prisen på mat er svært viktig for alle. Hele samfunnet forventer nå at ansvarlige politikere på Stortinget tar grep for å unngå unødvendig prisvekst. I denne saken er det verdt å minne om at hele 15 prosent av handlekurven til norske familier inneholder meierivarer. I gjennomsnitt handler en familie meieriprodukter for rundt 20.000 kroner hvert år i dagligvarebutikkene, som totalt blir til litt over 26 milliarder kroner i omsetning.
Derfor blir spørsmålet: Hva vil skje med prisene til forbrukerne, dersom regjeringen nå bestemmer seg for å svekke konkurransen innen meierikategorien?
Det er faktisk ikke utredet i det hele tatt
Dette er en stor og alvorlig mangel i det faglige grunnlaget regjeringen nå baserer sin innstilling på. Q-Meieriene har gjentatte ganger varslet at Utredningsinstruksen ikke er fulgt i denne saken. Mulige endringer som vil ha alvorlige konsekvenser stiller ekstra høye krav til utredningen.
Teoretisk vil svakere konkurranse i meierikategorien gi økte priser til forbrukerne. Tines superdominerende posisjon – 77 prosent markedsandel – vil styrkes ytterligere, og kjedenes forhandlingskraft vil falle. Det er ikke umulig at en mer eller mindre monopolisering av meierimarkedet vil føre til store prisøkninger. Hvor mye vet vi ikke, men at vi i hvert fall fort snakker om over 10 prosent, er rimelig å anta.
Det vil i så fall bety at landbruks- og matministeren påfører forbrukerne en årlig unødvendig ekstra regning på 2000 kroner per familie, eller markedet i sum en prisøkning på 2,6 milliarder kroner. Dette er et eksempel, og svaret på dette må selvsagt utredes på en forsvarlig måte.
Uten et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag vil eventuelle endringer rett og slett bli et «ukontrollert eksperiment» med meieribransjens evne til å innovere, skape mangfold og valgfrihet og tilby rimelige priser.
Vi foreslår derfor at en uavhengig meierikommisjon blir nedsatt av departementet, med et mandat til å se på hvordan rettferdig konkurranse kan sikres i fremtiden.
Her har regjeringen endelig en utfordring hvor svaret er å ikke gjøre noe nå. De konkurransefremmende tiltakene har fungert siden 2007, og både konkurransen og forbrukerne trenger dem fortsatt. Den konklusjonen støttes av Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.