Feil om melk

Å skrive om konkurranseforholdene innenfor meierisegmentet av matmarkedet i Norge – eller norsk melkeproduksjon, er en perspektivøvelse. Håvard Mork Sandvik fra Konkurransetilsynet trekker i innlegget «Konkurranse kan hindre spilt melk» i Dagens Næringsliv 5. mars frem en utvidelse av forsyningsplikten som et mulig tiltak for å styrke melkesalget i Norge i kjølvannet av bortfallet av eksportstøtte og dalende melkekonsum. Sandvik mener at økt forsyningsplikt kan være effektiv medisin mot fallende melkeforbruk og at dette vil gi økt konkurranse, produktutvikling og effektive meierianlegg. Det er dessverre ikke empiriske holdepunkter for at en utvidelse av dagens forsyningsplikt vil påvirke melkekonsumet og stimulere til økt produksjon, effektivitet eller innovasjon.

Det reduserte forbruket av drikkemelk er ikke et særnorsk fenomen, men en trend som er like sterk i våre naboland og i resten av Europa. De to viktigste årsakene til fallet i drikkemelk er at melk blir erstattet med andre drikkealternativer og at færre spiser frokost hjemme. Når det er sagt, så øker forbruket av smaksatt melk. Fra 2018 til 2019 økte forbruket av søtmelk tilsatt smak med nesten ni prosent, men en høy andel av dette er import.

Sett i lys av dette og av kraften som ligger i dagens konkurranselov er det neppe behov for en forsyningsplikt utover det som følger av konkurranselovens forbud mot misbruk av dominerende stilling. Tine forsyner i dag alle sine konkurrenter med melk, både de som er omfattet av forsyningsplikten og andre. Tine selger cirka 230 millioner liter til andre aktører, til nøyaktig samme pris som Tines industrivirksomhet betaler. For øvrig må forsyningsplikten ses sammen med alle andre reguleringer av konkurranse i meierisektoren. I 20 år har vi hatt en statssubsidiert konkurranse, der nye meieraktører har kunnet nyte godt av særskilte tilskuddsordninger. I lys av dagens konkurransesituasjon har disse imidlertid gått ut på dato og bidrar først og fremst til å gjøre norske meieriprodukter mindre konkurransedyktige mot import; det vil si til lavere inntekt for norske bønder, noe som også truer dagens modell med melkeproduksjon over hele landet. Tine er opptatt av rettferdig konkurranse på like vilkår. Og så må meieriaktørene jobbe for å styrke norsk melks posisjon hos forbrukerne som en næringsrik og naturlig del av kostholdet. Ytterligere statlig inngripen i en allerede sterkt regulert sektor representerer neppe et positivt bidrag inn i dette arbeidet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.