I begynnelsen av august godkjente det amerikanske Finanstilsynet, SEC, et forslag fra Nasdaq som krever at alle styrer må ha minst to styremedlemmer med mangfoldsbakgrunn – det vil si at minst én skal identifisere seg som kvinne, og minst én skal identifisere seg som en underrepresentert minoritet eller LGBTQ+. De nye reglene må implementeres fullt innen fire år. I tillegg kreves det også at man må rapportere om styremangfoldet, eller mangel på det.
Dersom man ikke møter de nye kravene, må man avgi skriftlig forklaring på hvorfor.
Hvor står så Norge på inkludering og likestilling i næringslivet?
Da vi innførte loven om 40 prosent representasjon av begge kjønn i norske allmennaksjeselskaper i 2005 skapte det store reaksjoner. Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen gjorde knapt annet de påfølgende årene enn å forklare det norske fenomenet til internasjonale tv-stasjoner. Resultatet i ettertid har også vært at flere europeiske land har tatt til seg modellen.
Jeg har vokst opp med at hardt arbeid, lang utdannelse og pågangsmot betaler seg
Men sovnet Norge når det gjelder likestilling og inkludering av minoriteter etter Gabrielsens lov? Har vi vært så fornøyde med vår europeiske lederposisjon på kvinnelig likestilling at vi har glemt å tenke tredimensjonalt?
For meg personlig smerter det å argumentere for kvotering. Jeg har vokst opp med at hardt arbeid, lang utdannelse og pågangsmot betaler seg i yrkeslivet. Samtidig viser erfaringene fra vår egen kvoteringslov fra 2005 at kvotering absolutt har sine positive sider.
I det liberale USA skaper den nye loven kraftige reaksjoner. Motstemmene, som hovedsakelig kommer fra den republikanske siden, mener dette presser selskapene til å velge fra et mindre utvalg, og at dette vil bremse økonomisk vekst. De hevder også at dette vil føre til at enkelte unngår å notere selskapene på børs.
Argumentene for den nye loven er mange. Blant annet har rapporten «Diversity wins» fra konsulentselskapet McKinsey fått mye oppmerksomhet. Den måler riktignok ikke styresammensetningen, men mangfold generelt i bedriftene. Undersøkelsen viser at lønnsomheten i snitt er 25 prosent høyere i selskapene som er best i klassen på likestilling mellom menn og kvinner, sammenlignet med de som er på bunn. Lønnsomheten hos selskaper som har innarbeidet et etnisk mangfold blant de ansatte er i snitt hele 36 prosent høyere.
Rapporten peker på at større mangfold gir flere talenter å velge mellom, høyere beslutningskvalitet og en bedre forståelse for kvinner og minoriteters innkjøpsbeslutninger. Likestilte og mangfoldige bedrifter fremstår også mer moderne, og er dermed mer attraktive for unge talenter.
Hvis vi faktisk skal hente inspirasjon fra USA og innføre kvotering av minoriteter i Norge, vil det oppstå interessante diskusjoner hva som faktisk er en minoritet. Skal spanjoler defineres som minoriteter i Norge? Eller hva med ukrainere eller hvite sørafrikanere?
Eller hva med meg selv? Født i Sør-Korea men adoptert til Norge da jeg var ni måneder gammel. Er jeg norsk eller skal jeg gå på en kvote?
Her er det bare å ruste seg for mange interessante diskusjoner i årene som kommer!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.