I 1890 publiserte to amerikanske jurister et essay i tidsskriftet Harvard Law Review, som siden er regnet som en av de mest betydningsfulle tekstene i amerikansk rettshistorie. Tittelen på essayet var «The Right to Privacy». Teksten er regnet som den første som argumenterer for retten til å bli beskyttet mot inngrep i privatlivets fred.

Kirsten Kolstad Kvalø
Kirsten Kolstad Kvalø

Siden har retten til privatliv blitt grunnlovsfestet i en rekke land, og utviklet gjennom lover og domstolspraksis. Med utviklingen av menneskerettighetene etter annen verdenskrig ble retten til privatliv først beskyttet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, så i flere rettslig bindende menneskerettighetskonvensjoner som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I 1989 ble den også nedfelt som selvstendig rettighet for barn, da barn fikk sin egen konvensjon i FN-systemet.

Da Norge grunnlovsfestet de mest sentrale menneskerettighetene i 2014, var retten til privatliv selvskreven.

Når folk blir bedt om å rangere menneskerettigheter, kommer retten til privatliv høyt opp på listen. Det viser studier fra både Norge og fra andre land.

Selv om barn altså har en selvstendig rett til privatliv, er det imidlertid ikke langt mellom oppslagene som viser hvordan barns rett til privatliv er truet i en rekke saker.

Nylig avslørte VG og Faktisk.no at en privatperson har delt videoer av over hundre norske barn, i en kampanje mot norsk barnevern. Mange av videoene viser barn i svært sårbare og utleverende situasjoner. I mange av sakene har foreldrene selv bidratt til eksponeringen. Fenomenet er ikke nytt: allerede i 2010 fikk Norge kritikk fra FNs barnekomité fordi barns privatliv var for dårlig sikret i norsk rett.

Bakgrunnen for kritikken var nettopp at videoer av sårbare barn florerte på nett, blant annet som ledd i barnevernssaker.

Også på andre områder finnes det eksempler på grov svikt i ivaretagelsen av barns personvern. I Bergen måtte skolebyråden gå av i 2020, etter den såkalte Vigilo-skandalen som førte til at personopplysninger kom på avveier gjennom bruken av en app i skoleverket. Datatilsynet ila Bergen kommune overtredelsesgebyr på tre millioner kroner. Personvernkommisjonen, som nylig leverte sin utredning, har gitt en rekke anbefalinger om tiltak for å hindre lignende skandaler igjen.

Barn har rett til beskyttelse mot alt som kan skade dem. Dette følger av både Grunnloven og barnekonvensjonen. I tillegg mangler barn – i varierende grad med alder og modenhet – forutsetningene for å kunne råde over seg selv og sin person fullt ut. Dette er bakgrunnen for at vi aksepterer at andre ofte må handle og ta beslutninger på barnas vegne – også på personvernområdet. Det er i første rekke foreldrene som har denne myndigheten.

Men både barnekonvensjonen og den norske barneloven legger til grunn at foreldrene må ta hensyn til at barn blir mer modne. Barn må derfor gradvis få bestemme mer over livene sine.

På noen livsområder, som på helseområdet og innenfor tros- og livssynsfeltet, finnes det lovhjemler som sier fra hvilket alderstrinn barn har rett til å bestemme selv, for eksempel om helsehjelp eller inn- og utmelding i trossamfunn. På personvernområdet finnes det ikke en slik generell personvernrettslig myndighetsalder.

Dette innebærer i prinsippet at foreldrene kan bestemme det de ønsker om eksponering av barna sine helt frem til den dagen barnet fyller 18 år – med mindre eksponeringen kan rammes av straffeloven.

I dag er det uklart hvilke virkemidler barn selv kan bruke om de mener seg utsatt for privatlivskrenkelser, hvis foreldrene har samtykket eller til og med delt materialet selv. Prosessuelle regler og utilgjengelige systemer kan også gjøre det vanskelig for barn å gå til politiet eller domstolene. Og heller ikke alt bør behandles der.

En enkel og tilgjengelig klagemulighet for barn, for eksempel gjennom en nettportal, kan være en løsning som kan gjøre retten til privatliv for barn mer reell enn den er i dag.

I andre land ser vi eksempler på søksmål fra mennesker som i voksen alder går til søksmål fordi de ble utsatt for deling av krenkende bilder i barndommen. Et eksempel fra USA er babyen som er avbildet på coveret til Nirvanas plate «Nevermind» fra 1991, som etter å ha blitt voksen saksøkte bandet for bildet.

Søksmålet ble nylig avvist som foreldet.

I vår tid er det ikke vanskelig å tenke seg fremtidige søksmål – eller andre typer konflikter – som springer ut av voksnes eksponering av barn på internett. På sosiale medier finnes egne profiler av navngitte barn, som brukes for markedsføring i foreldrenes regi, noe Personvernkommisjonen er særlig kritisk til.

Også annen eksponering enn den kommersielle – tross alt langt vanligere – kan være noe som krenker barnets rett til privatliv.

Les også: Barn i bildet dnPlus

Retten til privatliv har alltid vært utfordret av ny teknologi. I sitt berømte essay fra 1890 peker de to amerikanske juristene på utviklingen innenfor fotografikunsten, som blant annet gjorde det mulig å ta bilder i det skjulte, som noe som kalte på behov for rettslig beskyttelse.

I vår tid er det den halsbrekkende utviklingen av nye medier og plattformer som gjør det vanskelig for lovgivere å henge med.

Å finne en måte å beskytte barnets selvstendige rett til privatliv og gi barn en enkel mulighet til å klage når de mener at privatlivet er krenket, vil være et godt sted å starte.

… ikke vanskelig å tenke seg fremtidige søksmål – eller andre typer konflikter – som springer ut av voksnes eksponering av barn på internett

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.