Verden rundt oss er i rask og i mange tilfeller også uforutsigbar endring. Konsekvensene av dette for hvordan vi forflytter oss, er ventet å bli betydelige, og usikkerheten om hvordan vi vil reise om fem, ti eller femti år er store.
Planlegging i dag skjer med større grad av usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Planer med lange perspektiver må ta hensyn til at ny teknologi kan slå inn raskere og løsningene måtte bli annerledes enn vi tror i dag.
Hva vil autonome ferger, som dessuten er utslippsfrie, og selvkjørende transport på veien i fremtiden bety for behovet for infrastruktur?
Vil selvkjørende biler bety at vi klarer oss med mindre veibygging, eller er det tvert om?
Mobilitetssystemet må uansett tilrettelegges for fremtidens transportmidler, vaner og holdninger.
Nasjonal transportplan (NTP) er en av statens store og viktige planer. Den legger premisser for milliardinvesteringer i alle transportformer. Statens vegvesen er i tidlig fase i arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) 2026-2037, og er opptatt av å skaffe seg kunnskap om effektene av fremtidsrettede transportløsninger i og mellom byområder.
Vi trenger mer innsikt i fremtidens transportbehov i en situasjon med rask teknologisk utvikling, pandemiens virkning på folks reisevaner og stor usikkerhet om samfunnsutviklingen fremover.
Tempoet i omstilling er skrudd opp. For det første skal veitransporten halvere CO2-utslippet innen 2030. For det andre må hensynet til naturmangfoldet få stor vekt.
Den tredje store utfordringen handler om byene. Når mobiliteten tilpasser seg de menneskelige behovene, får vi de gode byene og stedene. Vi skal løse disse utfordringene uten å redusere tilgjengeligheten i samfunnet.
Vi må da også vite noe om fremtidens behov for mobilitet for å kunne si noe om hvordan den bør løses.
For å finne de gode løsningene må mange må samarbeide mot et felles mål. De som kan og vil dele kompetanse og innsikt om fremtidens transportbehov, må finne hverandre. For å løse disse utfordringene, har Vegvesenet og Norconsult benyttet sitt nettverk av nasjonale og internasjonale fageksperter og invitert til foredrag og workshop om fremtidsrettede transportanalyser.
Vi trenger mer «analytisk robusthet» i planprosessene. Med det mener vi at det ikke alltid finnes én mest sannsynlig fremtid vi skal spå, og våre metoder og modeller bør brukes til å utforske hvordan ulik politikk og ulike tiltak presterer i flere ulike alternative fremtider.
Vi må begynne å planlegge for å ta hensyn til usikkerhet i våre transportanalyser- og modeller på en måte som ikke lenger bare baserer seg på prognoser (høy-middels-lav) og/eller mest sannsynlige utfall, men hvor man mer aktivt bruker visjoner og scenarioer for å spenne opp et større mulighetsrom.
I analyser og planlegging av store infrastrukturprosjekter kan det være «bedre å ha omtrent rett, enn å ha helt nøyaktig feil».
Analyseverktøyene må fremstille effekter av ulike valg på veien mot en ønsket fremtid i en verden preget av usikkerhet. Dette handler om mer enn å beregne samfunnsøkonomisk nytte, vi må spørre om hvilke verdier som virkelig betyr noe for det samfunnet vi ønsker å utvikle.
Når vi søker utvikling i retning av å bli bedre rustet og mer robuste for fremtidig risiko og endringer, kan vi også være nødt til å utfordre tidligere etablerte sannheter for våre metoder, modeller og tankesett.
Dette handler om mer enn å beregne samfunnsøkonomisk nytte, vi må spørre om hvilke verdier som virkelig betyr noe
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.