For de fleste skatteformer står «fordeling» opp mot «effektivitet» – størst mulig verdiskaping. Uten skatter, intet fellesforbruk eller omfordeling. Men skattlegging koster. Skatter øker avstanden mellom det kjøper betaler og det selger mottar, og medfører isolert sett noen færre handler og dermed lavere aktivitet.
Få skatter viser avveiningen tydeligere enn formuesskatten. Selv om Norge er et av landene med minst forskjeller i inntekter og muligheter, er inntekt og (særlig) formue skjevt fordelt også hos oss. Hvis skattesystemet skal oppfattes som rettferdig og ha legitimitet, bør de med størst inntekt og formue også betale mest skatt.
Formuesskatten er utvilsomt omfordelende.
Men i sin nåværende form hemmer også formuesskatten norsk verdiskaping. Den reduserer tilgangen på norsk egenkapital, og er derfor særlig krevende for bedrifter som trenger norsk egenkapital for å finansiere sine investeringer i maskiner og bygninger. Mens store bedrifter normalt har lett tilgang til både egen- og fremmedkapital, er kapital ofte en knapp vare for de små og lokale, og der hvor ideer ennå ikke er omsatt i kontante inntekter. Dette motiverte Kapitaltilgangsutvalgets forslag om fjerne formuesskatten.
I motsetning til eiendom, som er stedbunden, flyter kapitalen fritt mellom land. Det er derfor bred faglig enighet om at fast eiendom bør beskattes mer og flyttbar kapital mindre. I dag verdsettes primærbolig skattemessig til 25 prosent av verdien, mens boliggjelden verdsettes fullt ut. Egen bolig er dessuten også kraftig underbeskattet i inntektsskatten. Selv om regjeringen nå har foreslått å senke verdsettingen av arbeidende kapital fra 65 til 55 prosent, begunstiger fortsatt skattesystemet investeringer i egen bolig og hytte fremfor investeringer i bedrifter, og dermed i arbeidsplasser.
Ennå er det i liten grad forsket på de helhetlige virkningene av formuesskatten på investeringer og sysselsetting, og hvilke effekter man derfor kan påregne av å fjerne eller legge om hele formuesskatten. Heller ikke Frischsenterets rapport svarer på dette. Analysen er der avgrenset til hvordan enkelte endringer i formuesskatten over en tiårsperiode har påvirket en liten gruppe norske eiere og deres bedrifter.
Frisch-rapporten finner at økt formuesskatt gir flere jobber i de bedriftene de ser på. Hovedårsaken til resultatet er det som kan kalles en «vridningseffekt»: Når formuesskattesatsen øker, blir det mer lønnsomt å vri formuen mot eiendeler som ikke formuesbeskattes, nemlig arbeidskraft. En mulig innvending er at slike vridningsmuligheter ikke alltid finnes i praksis.
Hvis formuesskatt gjør maskinen dyrere, er det ikke åpenbart at den kan erstattes med arbeidskraft. Ei heller at det skjer raskt, innenfor det tidsvindu analysen dekker. Snarere vil endringer i skattesystemet virke over lang tid. Blir arbeidskraft relativt sett billigere, er det kanskje først når maskinen uansett skal kasseres, at den erstattes med arbeidskraft. Dette gjør slike virkninger uhyre krevende å tallfeste.
Når forskerne likevel lykkes i dette og samtidig kommer til oppsiktsvekkende resultater, er det legitimt å spørre om det kan skyldes virkninger av utelatte variable, så som konjunkturelle variasjoner, som vil ha påvirket både investeringer, antall ansatte og lønn i den aktuelle perioden.
Rapporten finner ingen virkninger av økt formuesskatt på bedriftenes investeringer. Med flere ansatte betyr det i så fall at bedriftene i utvalget blir mindre produktive. Men her er det også vesentlig å være klar over analysens begrensninger. Den fanger ikke opp eventuelle virkninger på oppstart av nye bedrifter og vil i liten grad få med seg hvordan formuesskatten påvirker utflytting.
I tillegg er analysens konklusjoner farget av nettopp de endringene i formuesskatten som faktisk skjedde i perioden og kan ikke si stort om eventuelle andre endringer i formuesskatten.
Interessant nok finner rapporten at for eiere med svak likviditet, så kan formuesskatten redusere selskapets likvide midler og sysselsettingen.
Noen synes å betrakte Frisch-rapporten som det endelige svaret på hvordan formuesskatten virker. Det er rapporten ikke. Men den gir likevel vektige innspill til en helt nødvendig debatt. All skattlegging bør skje på en mest mulig effektiv måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.