Vi er tilgjengelig i sosiale medier hele tiden. Det gjør oss sårbare som samfunn. Det betyr at man, på tross av Tiktoks utstrakte og inngripende innhenting av data, likevel bør være til stede og kommunisere med unge, som i all hovedsak henter informasjon derfra.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefalte i mars at Tiktok ikke burde installeres på tjenesteenheter, tilknyttet offentlige virksomheters digitale infrastruktur eller tjenester.

Hvis slik infrastruktur blir skadet eller viktig informasjon blir stjålet, kan det føre til alvorlige konsekvenser for samfunnet. Det rådet er det mange som har fulgt.

Andreas Skjøld-Lorange
Andreas Skjøld-Lorange

Samtidig har nok ikke alle fått med seg en viktig presisering: Dersom det er et tjenstlig behov understreker NSM at appen kan installeres og benyttes på en separat enhet.

Forebygging mot påvirkning og desinformasjon blir viktigere og viktigere. NSM kom nylig med sikkerhetsfaglig råd til regjeringen. Der skisseres en rekke utfordringer for Norge i årene som kommer. En av utfordringene er påvirkning og desinformasjon.

PST skriver i sin åpne trusselvurdering for 2023 at vi må være forberedt på påvirkningsoperasjoner mot offentlige debatter og demokratiske prosesser i Norge.

Vi må møte påvirkningstrusselen med åpenhet og tillit. Ytringsfrihet er vårt sterkeste våpen.

Befolkningens tillit til myndighetene er avhengig av at alle har rett til å ytre seg. Dette er en styrke for demokratiet, men samtidig en mulighet for dem som ønsker å påvirke gjennom å spre desinformasjon.

Den sårbarheten må vi akseptere, både ved åpen debatt og ved å delta i sosiale medier. Det skiller oss fra regimer som har andre verdier enn oss, land som lager egne sosiale nettverk og meldingstjenester hvor de kan begrense og styre innholdet.

Forskerne Jānis Bērziņš og Victoria Vdovychenko peker på faren hvis tilliten i samfunnet blir såpass svekket at folk ikke lenger ser noen grunn til å delta i den offentlige debatten. Avgrunnen blir så stor at man holder seg til dem som bekrefter eget syn.

Resultatet blir parallelle virkeligheter eller «alternative fakta».

Der er vi ikke i Norge, men mediebruken har endret seg voldsomt.

Medietilsynet har sett på nordmenns medievaner, og peker på at yngre i mye mindre grad enn eldre oppsøker nyheter om politikk, samfunn og økonomi.

Så hvor er de unge som ikke oppsøker nyhetskilder? De er på Tiktok, Snapchat, Youtube og Instagram.

Verden ser annerledes ut for nordmenn som ser på Dagsrevyen og for de som orienterer seg gjennom sosiale medier. Dette påvirker også vårt samfunns motstandskraft mot desinformasjon.

NSMs advarsel mot bruk av Tiktok på tjenestetelefoner betyr ikke et forbud mot sosiale medier eller meldingstjenester som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Det handler om å ha to tanker i hodet samtidig: Norske myndigheter skal både redusere faren for dataangrep, og sikre vårt demokratis viktigste bestanddel, ytringsfriheten.

Selv om man fjerner Tiktok fra tjenesteenheter, bør offentlige myndigheter, organisasjoner, medier og politiske partier søke å informere unge der de er. Følg NSMs råd, og gjør det på separate enheter.

Målet er ikke at alle er enige, men at man har en felles forståelse av samfunnet vi lever i. Det gjøres med mer informasjon, flere steder – ikke færre.

Det betyr at vi må være der vi kanskje ikke liker å være.

Både Bergen kommune og Universitetet i Oslo er gode eksempler på organisasjoner som vil fortsette sin kommunikasjon mot unge på Tiktok, selv om ansattes tjenestetelefoner ikke skal ha appen.

Det er to tanker i hodet på en gang. I dagens verden må vi ha det.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.