Det sies at klær skaper folk, og den britiske professoren Karen Pine ved University of Hertfordshire i Storbritannia har tatt klærnes effekt på tankegang og prestasjon i nærmere øyesyn.

DRESSET OPP: En mann bærer supermann-drakt i et demonstrasjonstog i Hong Kong i forbindelse med Verdens handelsorganisasjons ministermøte i fjor.
DRESSET OPP: En mann bærer supermann-drakt i et demonstrasjonstog i Hong Kong i forbindelse med Verdens handelsorganisasjons ministermøte i fjor. (Foto: Asgeir Sektnan)

I et eksperiment ba hun studenter iføre seg t-skjorter med supermanntrykk. Pine oppserverte da at trøyen bidro til å øke studentenes selvfølelse. Studentene følte seg også fysisk sterkere.

Det skriver nettstedet Chef.

Dårligere med badedrakt

I boken Mind what you wear beskriver professoren hvordan kvinner som gjennomførte en matematikktest oppnådde dårligere resultater når var iført en badedrakt, enn da de fikk ha på seg en langermet skjorte.

Funnene hennes indikerer at kvinner kler seg opp for å forsterke selvbildet - ikke for å se attraktive ut. De varierer ikke klesstilen sin i like stor grad under stressende perioder sammenlignet med roligere perioder. Når det stormer som verst, er det de «trygge og trofaste» klærne de sverger til. fastslår professoren.

Pine har også observert hvordan en hvit legefrakk får folk til prestere bedre kognitivt. Dette har sammenheng med at hjernen assosierer frakken med den mentale kapasiteten som det forventes at en lege besitter, forklarer hun.

IKKE TILFELDIG: Hva du kler deg i kan være av betydning for tankegang og prestasjon.
IKKE TILFELDIG: Hva du kler deg i kan være av betydning for tankegang og prestasjon. (Foto: Colourbox)

- Logisk

- Så morsomt, utbryter førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonsosykologi Henning Bang ved Universitetet i Oslo når han presenteres for Pines forskningsfunn.

INTERESSANT: Førsteamanuensis Henning Bang ved psykologisk institutt på UiO mener den nye klesforskningen er spennende. Foto
INTERESSANT: Førsteamanuensis Henning Bang ved psykologisk institutt på UiO mener den nye klesforskningen er spennende. Foto (Foto: Mikaela Berg)
Han mener observasjonene er logiske og kjenner seg igjen.

- Det er ikke tilfeldig hva jeg tar på meg når jeg skal holde foredrag og viktige prestasjoner, det er for å kjenne meg vel, sier Bang.

Førsteamanuensisen har ikke tidligere hørt om lignende forskning, og finner det både spennende og interessant hvordan Pine ser på prestasjonsendringer etter klesbytter.

- Her ser man ikke bare på hvordan du føler deg, men at du faktisk gjør det bedre. Du kan objektivt sett se at du scorer bedre på tester. Det er veldig interessant.

Bang mener derimot effekten vil være begrenset.

- Jeg skulle gjerne sett i studien hvor mange prosent klærne øker prestasjonen. Jeg vil tvile på at det er voldsomt mye, det ville i hvert fall overraske meg.

IKKE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.
IKKE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Per Thrana)

Gir fra seg kontroll

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved institutt for ledelse og organisasjon ved BI-Fudan i Shanghai, anser funnene som velkjente.

- Problemet med dette er at klær og rammer rundt skaper så kraftige identiteter at folk ikke er klar over at de gir fra seg kontroll til omgivelsene. Ekstremutgaven av dette er The Standford Prison Experiment som viser at dersom du kler opp folk som fanger og fangevoktere, så tar det bare en uke før de oppfører seg sånn.

Arnulf hevder han har sett lignende tendenser fra tiden sin som tidligere militærpsykolog.

- Alle nordmenn, hvis du gir dem et gevær og grønne klær, blir «rambo». Det er et problem at nordmenn på militærøvelser begynner å skyte og går løs på hverandre med kniv fordi de har de tingene på seg.

Det er helt åpenbart hvorfor vi i stor grad skaper oss uttrykk som «dress to kill», mener han.

- Ifølge slike selvinstruksjonsmodeller er det utrolig viktig å gi seg selv den riktige formen. Min sjef på BI sier alltid til meg: husk at det er viktigere å se bra ut enn å føle seg bra.

 

LES OGSÅ:

Starbucks revurderer tatoveringsnekt dn+

Disse studiene bør du satse på frem mot 2030

Slik blir du god til å mingle(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.