«At hun eventuelt skal ha hatt en fysisk og tøysete væremåte med enkelte kolleger kan retten heller ikke se er av betydning, da dette ikke medfører at utenforstående kunder uten videre kan ta på henne og kile henne.»
Tingrettsdom* der arbeidsgiver og kunde er blitt dømt for seksuell trakassering.
Så er det slått fast. Påstander om seksuell trakassering behøver ikke alltid være korrekte, og arbeidsgivere har et ansvar for å beskytte sine ansatte, og enkeltpersoner kan forventes å selv skjønne sånn cirka hvor grensene går. En fersk dom i en 22-årings favør, viser hvor viktig et velfungerende rettssystem er, for dem som noen gang måtte ha vært i tvil.
En 22-åring jobber på en mannsdominert arbeidsplass. Hun trives, og arbeidsgiver er fornøyd. Så får hun trøbbel med to kunder. En legger ved en anledning hendene på den bare ryggen hennes (det er strid om hvorvidt han også løftet opp genseren), og skal ha forsøkt å ta henne i skrittet ved en annen anledning. Han blir ikke dømt. For rygg-berøringen fordi det til tross for at adferden «etter rettens syn på ingen måte var kurant», kun skjedde en gang. For nesten-gropingen fordi mannen nekter for episoden, og det ikke finnes noen vitner.
Den andre saken handler om en eldre mannlig kunde som gjentatte ganger berører og kiler 22-åringens kropp. Hverken hennes negative reaksjoner eller irettesettelser fra ledelsen hjelper, og han fortsetter å komme inn på arbeidsplassen, til tross for å ha fått forbud. Retten finner at adferden er «uønsket, gjentagende og plagsom», og at det er rimelig av 22-åringen å oppfatte en seksuell undertone. Det medvirker til at hun blir sykmeldt. Retten mener dette er seksuell trakassering. Og viktig: Også arbeidsgiver blir dømt for ikke å beskytte kvinnen godt nok.
Sjefen til 22-åringen reagerer riktignok først sterkt og klart, ved å forby de to tiltalte å komme til lokalet, samt tilby 22-åringen annet arbeid. Etter et lederskifte finner retten at ledelsen mangler evne og vilje til å ta tak i problemet når det viser seg å vedvare. Dommen siterer en ny toppsjef som sier han unngikk 22-åringen og «synes det var ubehagelig» å snakke med henne på grunn av varslene, og en annen som sier: «påstand om seksuell trakassering er bare en påstand». Dessuten mener den nye sjefen situasjonen er «uholdbar» fordi en av de anklagede er blant virksomhetens største kunder. Feil holdninger og feil premiss for å ville rydde opp, mener retten. Heldigvis.
*Dommen er anket, og kan dermed få et annet utfall til slutt. Uansett er den en sjeldenhet i norsk sammenheng. Flertallet av sakene om seksuell trakassering handler om ansatte som mener seg usaklig oppsagt etter beskyldninger om seksuell trakassering. Historisk har det sittet langt inne å gi noen sparken, og kun i tre saker har arbeidsgiver fått rettens medhold.
Det er symptomatisk at finfølelsen overfor dem som kanskje blir urettmessig anklaget – som regel menn- på sett og vis har veid tyngre enn ønsket om å beskytte potensielle ofre – i all hovedsak kvinner – mot trakassering. Dette gjenspeiler seg i det faktum at individuelle saker om seksuell trakassering frem til nå kun har kunnet bli behandlet i rettsvesenet. Dette i motsetning til andre former for diskriminering for eksempel på grunnlag av etnisitet, som kan behandles på et lavere nivå utenfor straffesystemet, i diskrimineringsnemnden.
Fra 1. januar 2020 vil også seksuell trakasseringssaker behandles her. Det kan senke terskelen for å rydde opp i mindre alvorlige forhold, men stiller krav til grundighet, blant annet ved at anklagede må komme tilstrekkelig til orde.
I motsetning til «folkedomstolen» på sosiale medier, makter det formelle rettsvesenet å ivareta nyanser og veie faktum opp mot hverandre. Når lynsjestemningen herjer slik den enkelte steder til tider gjorde under Metoo, er edruelige systemer ikke bare gode, men nødvendige å ha. Den ferske tingrettsdommen kan, dersom den blir stående, bidra med hardt tiltrengt rettspraksis og dermed lavere terskel for å gå til sak i fremtiden. Det er bra. Sammen med det nye lavterskeltilbudet i nemnd er dette skritt som bidrar til bedre vern mot ubehagelige og klåfingrede kunder og kolleger på jobb.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.