– Du var den første kvinnelige utenriksråden i Utenriksdepartementet, men hadde lang fartstid i utenrikstjeneste også før det. Har du møtt utfordringer ved å være kvinnelig toppleder?

– Som ung opplevde jeg at enkelte ikke ønsket at jeg skulle være en del av deres arbeid fordi jeg var kvinne, men jeg bestemte meg raskt for ikke å dvele ved det og heller gå videre. Det lærte meg betydningen av å velge sin egen sjef, som ikke skilte mellom skjørt og bukser. Men verden er ikke rettferdig, og vi kan aldri ta likestillingen for gitt. Derfor er det viktig for meg å bidra til at dagens unge ledere skal lykkes og føle seg verdsatt.

– Som nyutnevnt president i Esa i Brussel er du satt til å forvalte EØS-avtalen, hva er mest utfordrende i denne lederrollen?

– Det er faktisk en utfordring at mange ikke helt vet hva avtalen betyr for hverdagen deres. Vi jobber blant annet med sikkerheten på flyplasser, god vannkvalitet, trygg mat og grunnleggende rettigheter som likestilling, og dette er ting mange tar for gitt. Men det må jobbes med kontinuerlig, og Esa bør nok bli dyktigere til å informere om hva vi faktisk er satt til å gjøre.

– Dere pirker innimellom i ting som fører til at Esa ikke alltid er like populære her i Norge, hva tenker du om det?

– Vår oppgave er å følge opp beslutninger som strider mot EØS-avtalen, og det betyr at det vi gjør, ikke er like populært hos alle. Men det er helt nødvendig for avtalens troverdighet, og vi forsøker å gjøre det på en skikkelig og rettferdig måte. Vi er opptatt av full åpenhet og dialog, og det er sjelden vi tar saker til Efta-domstolen. Men noen ganger er det nødvendig. Eksempelvis måtte vi ta to runder i Efta-domstolen i en sak som gjaldt pensjon og ulik behandling av enker og enkemenn i Norge.

– Hva er en god leder i dine øyne?

– Gjensidig tillit og tilgivelse er avgjørende i godt lederskap. Har man kollegenes tillit, ligger det en visshet i at de kan komme til meg om noe går galt, så kan vi raskt justere kursen sammen og gå videre. Kolleger skal ikke være redde for å gjøre feil, for det hemmer nytenkning, kreativitet og kontinuerlig omstilling.

– Du har bred erfaring med å lede mennesker fra mange nasjonaliteter, må du justere kurset etter hvem du er sjef for?

– Nei, for det er to fellesnevnere som er gjenkjennelig uansett språk, nemlig respekt og høflighet. Og etter mange år utenlands er min erfaring at dette, sammen med tillit, er det beste grunnlaget for å lykkes i lederskap uansett nasjonalitet. Så legger jeg alltid vekt på tilgjengelighet og en åpen dør. Det har jeg fått mye igjen for, også på det menneskelige plan.

– Det er 38 år siden du begynte i utenrikstjenesten, har du gjort noen tabber du har lært mye av?

– Jeg er en utålmodig person, og det har falt uheldig ut når jeg har sett målet og handlet for raskt. Jeg ledet en forhandling i FN for en stund siden, og det resultatet jeg så for meg var ikke godt nok forankret blant medlemslandene. Vi snakker jo FN, hvor alle skal med. Dermed endte det med at vi brukte tre ganger så lang tid og halve sommerferien før vi ble enige. Det ble noen strafferunder, og det lærte meg å holde utålmodigheten min i sjakk.

– Hva er ditt beste tips til unge lederspirer som vil opp og frem?

– Det er veldig mange faglig dyktige mennesker med gode karakterer, og derfor blir det viktigste konkurransefortrinnet de menneskelige egenskapene. Man må selvsagt kunne substansen, men man må være forutsigbar og ha god etikk i bunnen. Så anbefaler jeg å lede med raushet og generøsitet. Løft frem medarbeiderne når det går bra, og ta lederansvar selv hvis noe går galt.(Vilkår)

Norsk hytteliv er ikke som i andre land
På 30 kvadratmeter i Orkanger er tre generasjoner samlet i harmoni. – Vi lever helt annerledes her oppe, sier Elisabeth Løhre (38). Men norsk hyttekultur kan by på mye friksjon, viser forskning.
02:26 Min
Publisert: