Vestlige militærmakter øker sin involvering i Libya for å motkjempe terrorgruppen som kaller seg Den islamske stat (IS) i landet. Det skjer etter at IS i månedsvis har festet grepet om landets viktige oljeområder.

Storbritannias statsminister David Cameron uttalte ifølge Reuters torsdag at Storbritannia vil samarbeide med den libyske regjeringen for å bygge opp landets egen kystvakt slik at den kan avskjære båter utenfor landets kyst. Det er den siste i en lang rekke uttalelser og offentliggjorte planer fra vestlige militærmakter for å ta opp kampen mot IS i Libya.

Saken fortsetter under bildet

Storbritannias statsminister David Cameron (t.h.) lovet å trappe opp britisk involvering i Libya. I bakgrunnen USAs utenriksminister John Kerry, som tidligere har uttalt om IS i Libya at «det siste du ønsker i verden er et falskt kalifat med tilgang til milliarder av dollar i oljeinntekter». Foto: AFP PHOTO / Dan Kitwood / NTB Scanpix
Storbritannias statsminister David Cameron (t.h.) lovet å trappe opp britisk involvering i Libya. I bakgrunnen USAs utenriksminister John Kerry, som tidligere har uttalt om IS i Libya at «det siste du ønsker i verden er et falskt kalifat med tilgang til milliarder av dollar i oljeinntekter». Foto: AFP PHOTO / Dan Kitwood / NTB Scanpix (Foto: Afp)

Forbereder flyangrep

Både militærorganisasjonen NATO og EU jobber i dag med planer for å forberede ytterligere flyangrep og igangsette økt militær involvering til sjøs i Libya, som er i ferd med å miste kontrollen over landets oljeproduksjon- og eksport til terrorgruppen.

- Ytterligere luftangrep mot IS er høyst sannsynlig, og en utvidelse av EUs maritime tilstedeværelse i Libyas farvann vil være ukomplisert å gjennomføre dersom den FN-støttede regjeringen ber om det, sier senioranalytiker på Midtøsten, Richard Cochran i det anerkjente amerikanske analyseselskapet IHS til DN.

Ifølge selskapet selv får IHS’ analyseteam daglig inn flere hundre rapporter om voldelige sammenstøt i regionen, og følger alle IS’ informasjonskanaler tett.

Ifølge IHS' analyser er land som USA, Storbritannia, Italia og Frankrike involvert i å forberede luftangrep i landet, og særlig det franske militæret er involvert i å trene IS-fiendtlige militantgrupper. Men den politiske splittelsen i Libya har gjort internasjonal intervensjon vanskelig i landet.

Politisk splittelse

Den FN-støttende regjeringen, Government of National Accord (GNA), ledet av statsminister Fayez al-Sarraj er en av flere som kjemper om å få styre landet. I tillegg til de mange militsgruppene som herjer ulike deler av Libya, har landet i lang tid hatt en rivaliserende regjering som forsøker å styre områdene rundt hovedstaden Tripoli.

Den rivaliserende regjeringen, som stammer fra gruppen som ledet landet fra 2012 til 2014, har forsøkt å gjenoppta oljeeksport fra landet. Nylig ble en oljetanker med 650.000 fat Libya-olje svartelistet av FN fordi den bar olje eksportert på vegne av den rivaliserende regjeringen, og måtte snu ved Malta og returnere til Libya.

I tillegg opererer den libyske hæren som en selvstendig aktør i landet - og har blant annet tatt opp kampen mot IS i den viktige oljebyen Ajdabia.

Cochran tror ikke det er sannsynlig med en betydelig bakkeoperasjon i Libya ettersom det vil være til IS' fordel.

Kamp om oljen

På tross av den økte involveringen fra EU og NATO har ikke IS opplevd noen betydelige tilbakeslag i kampen om den libyske oljen. Blant annet kjemper gruppen om kontroll over byen Sirte, og har også tilstedeværelse i Ajdabia på tross av kampene med den libyske hæren.

Mellom de to byene ligger fire av Libyas seks eksportterminaler for olje og gass. Omtrent 80 prosent av Libyas oljereserver, som er Afrikas største, ligger i disse områdene (se kart).

IS-kamper i Libyas oljeområder. Grafikk: DN
IS-kamper i Libyas oljeområder. Grafikk: DN

- Oljefeltene i Sirte-området er fortsatt under høy risiko for ytterligere angrep fra IS. Vi venter ikke noe betydningsfull forbedring i Libyas kapasitet til å eksportere olje og forbedre statsfinansene i nør fremtid, sier Cochrane.

 

Krigshandlinger, konflikter og terrorisme har ført til at opp mot 100 oljefelt er stengt og eksport nærmest har stoppet opp etter angrep mot Libyas havner. Libya har dermed gått glipp av oljeinntekter som anslagsvis tilsvarer 600 milliarder kroner.

Før den arabiske våren i 2011 eksporterte Libya 1,6 millioner fat per dag, mens de seneste estimatene tyder på at den daglige eksporten ligger på omtrent 360.000 fat.

Kan forstyrre oljeprisoppgang

Libya er medlem av oljekartellet Opec, og har tidligere hatt stor påvirkningskraft på globale oljepriser. I sommeren 2014 økte landet oljeproduksjonen med nesten 300.000 fat per dag på kort tid, og akselererte det globale oljeprisfallet. Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB er «helt sikker» på at oljeprisen skal fortsette opp etter å ha nådd 50 dollar fatet for første gang i år denne uken. Men han ser på oljegiganten Libya som et mulig uromoment.

- Plutselig kommer Libya-produksjon tilbake, og det kan påvirke prisen negativt, sier han til DN.

Det er blant annet forventninger om lavere produksjonsvekst i Opec som har bidratt til å sende oljeprisen opp den siste tiden.

- Men sannsynligheten for at Libya er stabilt tilbake er lav. Det er for høy politisk ustabilitet til at landet vil oppleve noe annet enn en midlertidig oppgang, sier han.

De totale påviste oljereservene i landet er ifølge Opec omtrent 48 milliarder fat. Til sammenligning er Norges oljereserver på omtrent 5,5 milliarder fat.

Les også:

Tre grunner til at oljeprisen kan nå 70 dollar fatet  

- Et kraftig negativt sjokk som har truffet økonomien

Nye tall: Oljeinvesteringene vil falle også neste år

Se DNtv:

Tredemølla hjelper deg ikke i høyfjellet
Tormod Granheim har snart besteget alle Alpe-fjell over 2000 meter. Grunnlaget for god høyfjellsform kan legges i nærmeste oppoverbakke.
02:14
Publisert:

Ny utgave av DN-podkasten «Finansredaksjonen»:

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.