Aktiviteten i norsk økonomi vil bli betydelig svakere i år enn Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere har sett for seg, viser prognoserapporten «Økonomiske analyser» som byrået legger frem torsdag.
Anslaget for den økonomiske veksten i år, målt ved bruttonasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge, kuttes til 0,9 prosent. I forrige rapport fra mars i år var prognosen en vekst på 1,4 prosent i år.
Til sammenligning var veksten ifjor på 1,0 prosent, det svakeste siden finanskriseåret 2009.
«Den norske oljenedturen fortsetter selv om oljeprisen nå har tatt seg opp fra bunn-nivået i januar 2016. Konjunkturnedgangen, definert som en vekst i BNP Fastlands-Norge lavere enn trendvekst, anslått til nær 2 prosent, har nå vart i syv kvartaler», skriver SSB i prognoserapporten.
Fallet i oljeinvesteringene bremser
Fremover vil veksten ta seg opp igjen. Neste år venter byrået at veksten tar seg opp til 2,1 prosent og at den blir på 2,4 prosent i både 2018 og 2019.
«Redusert fall i oljeinvesteringene fremover vil bidra til at BNP-veksten trolig tar seg noe opp. Økt boligbygging og økt offentlig produksjon, samt økt aktivitet i noen konkurranseutsatte næringer, bidrar også til dette», skriver SSB.
SSB regner med at oljeinvesteringene vil falle med 16,2 prosent i år og at fallet bremser opp til 4,2 prosent neste år.
«Vi regner med at oljeprisen vil øke ytterligere framover og vi legger til grunn at investeringene i petroleumsnæringen vil stabilisere seg i løpet av 2017 og etter hvert gå litt opp. Fra tidlig i 2017 regner vi med at veksten i Fastlands-Norge kommer over trendvekst. Økt internasjonal vekst vil sammen med tidsforsinkede virkninger av den bedrede konkurranseevnen ventelig trekke eksporten opp. Husholdningenes forbruk vil ta seg opp når også inntektene får et løft i 2017».
Ledighetstopp i år
SSB regner med at arbeidsledigheten, målt ved byråets arbeidskraftundersøkelse, topper på et gjennomnsitt på 4,7 prosent i år og faller tilbake igjen fra neste år. I perioden 2017 til 2019 vil ledigheten være på henholdsvis 4,5 prosent, 4,4 prosent og 4,3 prosent.
«Norges oljedrevne konjunkturnedgang har nå vart i nesten to år, med betydelig nedgang i antall ansatte i næringer med tilknytning til petroleumsnæringen. Sysselsettingen i alt har imidlertid økt med 15 000 personer det siste året», understreker SSB.
Sysselsettingsveksten har i stor grad kommet i næringer dominert av offentlig sektor, med størst økning innen helse- og omsorgstjenester. Men det har også vært vekst i bygg og anlegg, samt overnatting og servering.
Mange som har mistet jobben i oljenæringen har funnet ny jobb i andre bransjer. Byrået peker på at den økte offentlige sysselsettingen ikke nødvendigvis er en kortsiktig løsning på å avhjelpe en siutasjon med høy arbeidsledighet.
«Det er stor etterspørsel etter mange tjenester som finansieres over skatteseddelen, særlig innen helse og omsorgstjenester, men også innenfor utdanning og integrering av flyktninger. Videre kan overgang til lav-utslipps-samfunnet samt betydelig etterslep i vedlikehold av offentlig infrastruktur, innebære store behov. Personer med kompetanse fra petroleumsnæringen kan bidra til å realisere forbedringer på disse og andre områder».
I oljenæringen alene har antall sysselsatte falt med 2300 personer det siste året. SSB understreker imidlertid at aktivitetsnedgangen i oljesektoren påvirker sysselsettingen i et mye større omfang enn tallene for oljenæringen isolert sett skulle tilsi. SSB viser at byråets beregninger viste at det var en nedgang i antall sysselsatte som direkte og indirekte er knyttet til oljeaktiviteten på 22.500 personer fra 2014 til 2015.
«Ved siden av leverandørindustrien er det særlig sysselsettingen i bemanningsselskaper som er blitt rammet», skriver SSB.
Byrået understreker at oljeæraen ikke er over, og at oljeindustrien fremdeles vil være en viktig del av norsk industri i mange år fremover. Samtidig kan effektivisering i bransjen føre til at behovet for arbeidskraft reduseres.
Kunne vært verre
Selv om norsk økonomi nå er inne i en klar konjunkturnedgang, er det flere faktorer som har bidratt til at oljenedturen tross alt ikke er blitt enda kraftigere her til lands, påpeker SSB:
* Handlingsregelen har åpnet for at myndighetene ikke har måttet redusere pengebruken over statsbudsjettet, slik tilfellet har vært i en rekke andre oljeproduserende land
* Kraftig kronesvekkelse har gitt en solid stimulans til norsk konkurranseutsatt virksomhet
* Lave renter og utsikter til videre rentenedgang har i tillegg til å bidra til kronesvekkelsen også gitt en stimulans i boligmarkedet
«Finanspolitikken har trolig likevel ikke stimulert økonomien så mye som den ekspansive pengepolitikken medregnet den kraftige kronesvekkelsen», skriver byrået.
Byrået regner også med at Norges Bank kommer til å kutte mer i den allerede rekordlave styringsrenten.
«For å stimulere veksten i norsk økonomi venter vi at Norges Bank vil komme med ytterligere ett kutt i styringsrenten. Rentekuttet antas å komme til høsten i år».
«Etter hvert som den moderate konjunkturoppgangen har vart en stund og økonomien kommer over i en mer markert oppgang, vil styringsrenten bli satt noe opp fra starten av 2019», skriver SSB.
Byrået ser samtidig for seg en viss styrking av kronen i årene som kommer. Som årsgjennomsnitt vil imidlertid den importveide kronekursen svekkes med 2,4 prosent i år. Neste år blir kronestyrkelsen på rundt 1,5 prosent og på rundt én prosent i både 2018 og 2019, ifølge prognosene.
«Eurokursen ender da på rundt 9,00 kroner i 2019», skriver SSB.
Følg markedene med DN Investor
Les også:
Dette kan prege markedene fremover: - Ser for meg at det kan bli turbulens
Tre grunner til at oljeprisen kan nå 70 dollar fatet
Se DNtv:
Ny utgave av DN-podkasten «Finansredaksjonen»:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.