– Vi har et generelt standpunkt om at man må få bukt med lakselus før man kan ekspandere. Vi har derfor vært gjennomgående imot saker hvor man har ønsket å øke produksjonen enten midlertidig eller varig uten at det har vært knyttet bærekraftskriterier til veksten. Vi er for å produsere mat i et evighetsperspektiv, og da må man forholde seg til naturens tålegrenser. Derfor mener vi at all vekst må være miljømessig forsvarlig, sier Kristine Gramstad, konserndirektør for kommunikasjon i Marine Harvest til NTB.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) består av rundt 500 bedrifter med rundt 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. Når det John Fredriksen-kontrollerte kjempeselskapet Marine Harvest nå melder overgang til NHOs største arbeidsgiverforening, betyr det at FHL mister sitt største medlem.

På verdensbasis har Marine Harvest rundt 11.700 ansatte.

Politisk aktør

Ved siden av den grunnleggende uenigheten i synet på hvordan næringen skal utvikle seg videre, om det er vekst eller miljø som skal stå i førersetet, har Marine Harvest også sett seg lei på at FHL opptrer som en politisk aktør som de mener ikke tjener medlemsbedrifters interesser.

– Vi er med i en arbeidsgiverforening fordi den skal tjene våre interesser, og når vi opplever at de er mer en politisk aktør som går på tvers av medlemsbedriftenes interesser, så mener vi det er best for begge parter at vi skiller lag, sier Gramstad.

– Norsk Industri er en samling bedrifter som har vist at det å satse på miljøteknologi og miljøvennlige løsninger, skaper både lønnsomhet og arbeidsplasser. Det er en tankegang vi både liker og kjenner oss igjen i, sier hun.

Ingen overraskelse

I FHL var utmeldelsen ikke ventet, men den kom heller ikke som lyn fra klar himmel, sier styreleder Gunnar Domstein. Han er imidlertid klar på at norsk sjømatnæring ikke er tjent med at det er selskapene selv som utøver næringspolitikk.

– Det er åpenbart at Marine Harvest helst ser at næringspolitiske aktiviteter utøves av selskapene selv, på samme måte som selskapet driver sitt næringspolitiske arbeid blant annet overfor regjeringen og Stortinget. Dette er neppe norsk sjømatnæring tjent med. FHL er og skal være en politisk aktør, sier Domstein.

Han sier det ikke er til å komme bort fra at det er til dels betydelige interessemotsetninger mellom Marine Harvest og store deler av den øvrige norske havbruksnæringen.

Én stemme

Domstein beklager utmeldelsen, men understreker samtidig at det vil bli lettere å samle interessene til norske og kystbaserte virksomheter uten Marine Harvest i folden.

– Det blir lettere å fremstå med én stemme i sentrale saker enn det har vært i særlig de siste par årene, sier Domstein.

– Dette dreier seg ikke minst om diskusjonen om videre vekst i Norge – en diskusjon som handler om mer enn bare de miljømessige rammene for veksten, sier FHLs styreleder.

Les også:
Marine Harvest bytter «bransje»
Statoil kreves for 22 milliarder
Slik kan fastrentelån bli høyaktuelt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.