Mens både det norske aksjemarkedet og den brede S&P-indeksen over USAs 500 største selskaper satt nye sluttnoteringsrekorder mandag, faller Oslo Børs tilbake tirsdag.
Slår Wall Street
Aksjestrateg Erik Roland i Nordea finner det naturlig at Oslo Børs nå tar seg en pust i bakken.
Sålangt i år er hovedindeksen opp over åtte prosent, og Oslo Børs har den siste måneden utviklet seg bedre enn både det amerikanske og tyske aksjemarkedet, påpeker strategen.
Sterke kvartalsresultater fra børslokomotiver som Statoil, Telenor og Norsk Hydro har bidratt til utviklingen samtidig som at deler av oljeservice kommer tilbake etter at investorene holdt seg borte gjennom fjoråret, ifølge ham. Statoil-aksjen har alene steget over 25 prosent hittil i år.
- Det er mye grunnet Statoil, som leverte veldig bra. Det satt i gang rallyet og så har man hatt en miks av gode rapporter og støttende makrotall som har fått andre selskaper også til å gå, sier Roland til DN.
Vektet for markedsverdi har selskapene i OBX-indeksen over de 25 mest aktive aksjene på Oslo Børs slått forventningene til omsetning med 4,9 prosent i første kvartal, mens forventingene til bruttoresultatet (ebitda) er overgått med 7,9 prosent, ifølge Nordea-strategen. Selskapenes resultat før skatt har i snitt vært 7,8 prosent bedre enn ventet.
- Viser tegn til å bunne ut
Med 600-tallet innen rekkevidde tikker Oslo Børs stadig nærmere aksjestrategens målsetning om at Oslo Børs står i 630 poeng ved utgangen av året. Han utelukker imidlertid ikke at børsen kan overskyte målet dersom risikoappetitten holder seg.
- Vi så for oss at inntjeningsveksten var det som skulle drive markedet i 2014, og i mindre grad multippelekspansjon (forholdet mellom markedspris og fortjeneste, red.anm). Men nå har vi egentlig sett multippelekspansjon. Så hvis vi når de nivåene vi ser for oss på 630 så er vel det også inntjeningsvekst som skal drive markedet resten av året, sier strategen.
Nordea ser for seg en global vekst på 3,7 prosent i år og på 3,9 prosent neste år. Dersom verden utvikler seg som ventet, er det grunn til å tro at selskapenes inntjening også vil bedre seg, ifølge Roland.
- Fallet i estimatrevideringene viser tegn til å bunne ut. Skulle vi se dét og etterhvert at inntjeningsforventningene begynner å stige, så vil kanskje det være en av de største katalysatorene for videre oppgang på Oslo Børs, sier Nordea-strategen.
- Ikke billig lenger
Stadig høyere sluttnoteringer reflekterer at de børsnoterte selskapene stiger i pris, og at aksjene blir dyrere. Oslo Børs er nå priset til 12,7 ganger forventet inntjening de neste tolv månedene, som er en premie på 8,5 prosent. En verdsettelse på 1,6 ganger bokførte verdier er imidlertid en rabatt på 4,7 prosent mot historisk snitt, og lavere enn da børsen var på sitt høyeste før finanskrisen (2,8 ganger), påpeker Roland.
- Vi er ikke billig lenger, men det kan absolutt bli dyrere. Sålenge veksten akselererer og markedet begynner å tro at veksten kan være over trend de neste årene, så er det naturlig å tro at selskapene vil tjene mer penger og at risikoappetitten øker som igjen bidrar til multippelekspansjon. Det er vel dette som er i ferd med å spille seg ut, sier han.
Mindre bekymret
Mens aksjemarkedet det seneste året har vært preget av usikkerhet rundt veksten i Kina og bekymringer for nedskaleringen av Den amerikanske sentralbankens stimuliprogram og amerikansk økonomi generelt, har dette avtatt den senere tid. Samtidig har den europeiske sentralbanken signalisert sterk støtte til sine medlemsbanker, som igjen styrker sikkerhetsnettet.
Les også: - Kina må tilpasse seg en ny norm
Roland peker på at man har fått bekreftelse på at en svakere utvikling i USA i vinter skyldtes dårlig vær, samtidig som at forståelsen i markedet om en fortsatt nedtrapping fra Fed er innpriset parallelt med mindre finanspolitiske innstramminger. Han er også lite bekymret for Kina.
- Scenariene om en hard landing i Kina har blitt dyttet litt ut av investorenes hoder, og man har større tillit til at myndighetene er villige til å trå til om nødvendig. Om veksten i Kina blir 7,5 prosent eller 7,4 prosent spiller liten rolle, sier strategen.
Les også:
Folkefond verdt 172 milliarder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.