De siste dagene har Aftenposten avdekket funn av overvåkingsutstyr flere steder i Oslo.
Fredag ble det kjent at det var funnet overvåkingsutsyr blant annet i Parkveien hvor statsministerboligen ligger, rundt Stortinget og regjeringskontorene.
Søndag avslørte Aftenposten at avlyttingsutstyr også er funnet på Tjuvholmen, Aker Brygge og Lysaker. Områder hvor store meglerhus og advokatfirmaer holder til.
Les mer her: - Vi vet ingenting
Blir etterforsket
Mandag ettermiddag la Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) frem at de nå starter etterforskning av saken.
- Vårt hovedfokus er å finne ut om det er ulovlig etterretning, med tanke på at det er andre stater som står bak. Derfor har vi valgt å starte en etterforskning, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til DN.
Bernsen ønsker ikke å spekulere i hvem som eventuelt står bak overvåkingen.
Kan dere bekrefte at det har foregått overvåking?
- Nei, det kan vi ikke. Aftenposten har skrevet det de har skrevet, og det må stå på deres regning. Vi gjør våre ting, og det er for tidlig å rapportere noe fra etterforskningen, sier Bernsen.
Til Aftenposten i helgen uttalte PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland seg om at dette var en sak for PST kun dersom det er grunn til å tro at det er fremmede statlige aktører som står bak overvåkingen.
Tidligere har PST i sine analyser pekt på at både Kina og Russland har interesse av å spionere på Norge.
«PST har i dag besluttet å iverksette etterforskning for å undersøke om opplysningene som har fremkommet den siste tiden rundt falske basestasjoner dreier seg om ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmede stater jf. straffeloven § 91a.», heter det i meldingen som ble offentliggjort mandag.
Sannsynlig at funnene stemmer
Etter at Aftenposten offentliggjorde sine funn, startet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine egne undersøkelser for å bekrefte at overvåkingen har funnet sted.
Mandag ettermiddag ble NSMs rapport ferdiggjort og oversendt til PST, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet for videre behandling.
- Vi har gjort våre undersøkelser over flere dager ved bruk av forskjellige metoder og tekniske verktøy. Vår hovedkonklusjon er at det er sannsynlig at funn Aftenposten har gjort gjennom sine undersøkelser er reelle, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i NSM til NTB.
Ifølge henne er grunnen til at de bruker betegnelsen «sannsynlig» at det er umulig å trekke bastante konklusjoner, fordi deres undersøkelser og Aftenpostens undersøkelser er gjort i ulikt omfang og på ulikt tidspunkt.
«Storm i vannglass»
Ifølge professor emeritus Svein Knapskog ved NTNU er det som kommer frem i Aftenpostens overvåkingssaker ikke noe sikkerhetsmessig problem.
- Litt flåsete kan man si at dette er en storm i et vannglass, sier Knapskog til NTB.
Knapskog har jobbet med informasjonssikkerhet i 30 år.
- Vi snakker om åpen kommunikasjon via mobiltelefoni. Det man kan få tak i, er telefonnumre og en forbindelse mellom abonnenter. Man ser ikke innholdet, sier Knapskog.
Han viser til at GSM-nettet fremdeles er å betrakte som et åpent nett, selv om det finnes muligheter til å kryptere trafikken. I tillegg mener professoren at overvåkingen ikke er noen trussel for landets sikkerhet eller for Forsvaret.
- Når man skal kommunisere om konfidensielle ting, for eksempel i Forsvaret, skjer det kryptert. Da kommer man ikke inn med såpass enkle midler som de falske basestasjonene, sier Knapskog.
Professoren er skeptisk til at det benyttes store ressurser på å finne ut hvem som står bak overvåkingen.
- Det store spørsmålet er om det er verdt anstrengelsen. Jeg er skeptisk til det, understreker han.
Orientert om dette i 2007
Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet opplyser imidlertid at Stortinget og regjeringen ble varslet om mulighetene for telefonavlytting allerede for syv år siden.
- Dette har vært kjent teknologi en stund. Vi skrev om det i en rapport til Stortinget allerede i 2007. Og siden har jo teknologien bare blitt mer tilgjengelig, også for andre enn etterretningstjenestene, sier Tennøe til NTB.
Ifølge ham har IMSI-fangere, utstyret som ifølge Aftenposten har vært brukt til avlyttingen, vært en bestselger på overvåkingsmessene de siste årene.
- Samtidig har det på kort tid blitt solgt over 100.000 krypterte telefoner som kan avdekke overvåking. Det sier jo sitt, sier Tennøe.
Tennøe peker på at enkle versjoner av avlyttingsutstyret som er brukt, kan kjøpes på internett for 1.500 dollar eller omlag 10.000 kroner. Utstyret er både blitt mindre, billigere og mer fleksibelt, og dermed er det nærmest fritt fram for både små og store aktører med ulike motiver.
Tennøe tror saken aldri vil bli oppklart.
- Antakelig vil vi aldri få vite verken hele omfanget eller hvem som har stått bak, sier Tennøe til NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.