Statsminister George Papandreou overrasket både europeiske kolleger, markedene og velgerne da han varslet en gresk folkeavstemning om redningspakken for Hellas. Problemet er at det vi vil kalle den greske redningspakken, oppfatter greske velgere som en innstramningspakke pålagt dem av aktører i utlandet. Meningsmålinger viser liten støtte i befolkningen for Papandreous fremforhandlede avtale. Derfor stupte børsene igår samtidig som rentene på sydeuropeisk gjeld føk i været.

Men det er gode grunner for å holde en folkeavstemning om avtalen. Problemet i Hellas er manglende politisk legitimitet rundt de innstramminger og omlegginger som må til for å få gresk økonomi på fote igjen. Så lenge innstrammingene oppleves som påtvunget utenfra, vil det være liten lojalitet til dem. Hvis grekerne sier ja i en folkeavstemning, vil det være mye lettere å få til omstilling til vekstkraftig økonomi og en samlet befolkning.

I de internasjonale finansmarkedene er det en massiv motstand mot en slik folkeavstemning. Argumentet er at folket kan si nei. Det er et elendig argument mot demokrati. Grekerne har rett til å velge sin egen fremtid.

Det er langt fra utenkelig at de vil gjøre det de fleste av oss mener er et godt valg, nemlig å støtte opp om avtalen med EU. Det er tross alt først og fremst en avtale som ettergir halvparten av statsgjelden, gir hjelp til å redde bankene og nye lån til å holde økonomien flytende til den klarer seg på egne ben. Lånene gis riktignok på betingelse av landet følger en politikk som Det internasjonale pengefondet og EU tror vil gi vekst.

Men hva er alternativet? Det første som vil skje hvis grekerne takker nei til redningspakken, er at landet ikke har penger til lønninger og at greske banker vil gå overende. Noen grekere vil kanskje se det som en fin mulighet til å stikke av fra all gjeld, men mye av den greske statsgjelden er til grekere. Og de som stikker av fra gjelden uten avtale med kreditorene, kan ikke regne med hverken nye lån eller hjelp.

Noen vil kanskje synes det er en god idé å droppe euroen og innføre drakmer. Men en valuta som innføres av et land fordi det er i krise, ikke vil betale gammel gjeld og som trenger desperat til en svakere valuta, vil ikke ha troverdighet. Alle som har penger før krisen inntrer, vil selvsagt prøve å redde dem unna før den nye valutaen dukker opp, inklusiv gresk næringsliv.

Det er vanskelig å se at et flertall i det greske folk vil velge et slik alternativ med åpne øyne. Men det er ikke alltid folk velger med åpne øyne. Det hender de lukker øynene og stemmer i ren protest.

Hvis grekerne velger å takke nei til redningspakken og heller klare seg uten nye lån og redningspakke for bankene, blir det verst for grekerne selv. Gresk økonomi er så liten at Europa tåler et Hellas i krise.

Det Europa ikke tåler, er om Italia og Spania nekter å betale gjelden og havner i krise.

I øyeblikket er euroens største utfordring en italiensk regjering som ikke har evne eller vilje til å gjøre Italia til en vekstkraftig økonomi. Men det kaos som utløses eller kan utløses av et gresk nei, kan kanskje skremme italienerne til fornuft og handlekraft.

Isåfall kan et gresk nei bidra til å få dem inn på den rette vei. Men prisen er høy. Uroen i finansmarkedene har konsekvenser. Når børskurser faller og renten på statslån stiger, er det mange som får redusert formuen. Da strammer både bedrifter og privatpersoner inn og det er det siste europeisk økonomi trenger nå.

Grekerne har uansett rett til å velge sin egen vei. Dersom landets politikere og velgere vil ha folkeavstemning, er det deres rett. Demokratiets vugge sto i Hellas. Men de må regne med selv å betale prisen for sitt valg.

Les også: - Papandreou med farlig spill

<b>På innsiden: Euroløsningen</b>

<b>På innsiden: Eurotrylling</b>


<b>Tror verden ender i krig og total finanskollaps</b> (2009)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.