Strengere boliglånskrav kan føre til at folk må låne til bolig i gråmarkedet igjen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen.
- Forslaget om økt egenkapital for boligkjøpere gjør det ekstra vanskelig for de som skal etablere seg for første gang. Virkemiddelet går ikke til kjernen av problemet, og vi risikerer som på 1980-tallet å utvikle betydelige gråmarkeder for kreditt, mener Holvik.
Tidligere denne måneden sendte Finanstilsynet ut de nye retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Retningslinjene innebærer blant annet et økt egenkapitalkrav fra 10 til 15 prosent av boligens verdi.
Les saken: Nå kommer de strengere boliglånskravene
Gråmarkedet for lån var lovlig, men var et lånemarked som eksistert utenfor det regulerte kredittmarkedet.
På 1980-tallet gikk mange bedrifter med tilgjengelig likviditet inn i boligutlån, for eksempel produksjonsbedrifter og energiselskaper, minner Holvik om.
- Alle selskaper som har overskuddslikviditet kan gå inn og yte kreditt. I Europa har kapitalforvaltere sett muligheten, og tilbyr lån, slik at folk kan investere i produkter som skal tjene penger på utlån, sier Holvik.
Selv om myndighetene kun regulerer bankene, vil det ikke regulere kredittveksten, mener Holvik.
- Da går det bare over i et uregulert marked. Og det er normalt at det skjer.
- Svært farlige incentiver
Holvik peker på at gunstige skatteordninger for å investere i bolig, samt ubegrenset skattefradrag for gjeldsrente, har bidratt til en kraftig prisoppgang på boliger i de byer som enten er oljeorienterte eller i de lokale og sentrale offentlige administrasjonssentra og utdanningssentra.
- Skattereglene fungerte sikkert helt fint i en periode med høye renter og en traust befolkning som stort sett hadde mulighet og magemål til å låne til egen bolig og kanskje en liten hytte. Med lettere tilgang på kreditt og lave renter, er det vanskelig å forsvare at de gunstige skattereglene skal vedvare, sier Holvik.
Særlig vanskelig mener hun det er å forstå at en ønsker å videreføre skattetilpasningen fra de som kommer i formuesposisjon og derfor tar opp lån for å investere i bolig nummer 2,3,4 og 5 for å komme unna formuesskatt.
Holvik peker på at en rapport fra Civita fra tidligere i høst viser at det er mange svakheter som kan rettes opp ved å begrense skattefradraget for gjeldsrenter og samtidig fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.
- At det skal være ubegrensede fradrag for gjeldsrenter i Norge er svært farlige incentiver og har nok vært en viktig forkl#229 på den høye gjeldsoppbyggingen blant norske husholdninger, mener sjeføkonomen.
- Og det er nettopp nå mens renten er lav at det er et godt tidspunkt for å gjøre noe med skattefradraget, sier Holvik.
Hun mener man godt kan skjerme de som låner til egen bolig ved å ha et generøst bunnfradrag for avskrivning av gjeldsrenter til egen bolig.
- Dermed vil de fleste ikke merke noen endringer i forhold til dagens situasjon, men vi kommer den spekulative skattetilpasningen til livs, sier Holvik.
- Husholdningene trenger ikke lavere renter
I likhet med mange andre økonomer forventer hun at Norges Bank blir tvunget til å kutte renten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet onsdag.
- I så fall bør regjeringen vurdere å redusere de gunstige skatteincentivene for boliginvestering for på hindre at todelingen av norsk økonomi skyter fart, sier Holvik.
Norges Bank har ved flere anledninger advart mot svekket konkurranseevne for norsk tradisjonell industri på den ene siden og mot en særnorsk vedvarende gjeldsdrevet prisoppgang på boliger på den andre siden.
Med rekordlav arbeidsledighet, stigende gjeldsvekst og boligpriser, er det stort sett kun den eksportrettede industrien utenom olje som merker noe til den økonomiske krisen, påpeker Holvik.
- Tradisjonell industri møter en giftig cocktail av svakere markeder, sterk kronekurs og høye kostnader. Kostnadene drives opp av et stramt arbeidsmarked og høyere lånekostnader i og med at bankenes fundingkostnader øker i takt med uroen i Europa, sier Holvik.
Bankene vil derfor bli presset til å sette opp renten ut til bedrifter om uroen i Europa vedvarer, påpeker hun.
- Husholdningssektoren i Norge har det imidlertid fortsatt meget godt etter høy reallønnsvekst i mange år, lav ledighet, formuesøkning på bolig, og ikke minst svært lave realrenter etter skatt. Husholdningene trenger ikke lavere renter.
- Ikke lavere boligrente
Men selv om sentralbanken kutter renten med 0,25 prosentpoeng, tror hun ikke boliglånsrentene vil falle.
Årsaken til det er at bankenes egne innlånskostnader har steget mer enn det i høst grunnet usikkerhet i økonomien internasjonalt. Og når det blir dyrere for bankene å låne penger, sender de regningen videre til lånekundene.
Les også:
Slik blir renten din de neste tre årene
Strengere boliglånskrav: - Viktigere enn noen gang med BSU
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.