Høyres partileder Erna Solberg er ingen slagen kvinne etter valgnederlaget i høst.
Hun har aldri vært så nær statsministerstolen som for et par måneder siden, men måtte erkjenne at det nok en gang var de rødgrønne som vant Stortingsvalget, denne gangen med en knapp seier.
DN.no møter partilederen i vandrehallen, tre måneder etter valget. Hun er nå inne i sitt første av fire nye år i opposisjon, en oppgave hun ser frem til.
- Jeg synes jo det er gøy, sier hun til DN.no.
- Men med så liten margin hadde det jo vært gøy å fått til et regjeringsskifte, legger hun til.
- Det hadde jo vært greiest å ha makten, sier Solberg. Bli med på hennes stortingskontor i bildespillet over. Der må hun jobbe i opposisjon de neste årene .
Den glemte saken?
Hun har fortsatt hodet like fullt av saker som hun brenner sterkt for, selv om det er lenge til neste valgkamp.
Debatten knyttet til sykelønnsordningen har gått bredt i media etter valget, og mange mener at Norges høye antall syke og uføre var et av valgkampens glemte temaer.
Les også: - Man blir ikke mindre skilt av å være sykmeldt
Dårlig tid for dårlige budskap
- Glemte dere å snakke om dette i valgkampen?
- Vi var det eneste partiet som hadde oppslag om hva ville gjøre på sykelønn. Men valgkamp er en dårlig tid for dårlige budskap, særlig når man ikke føler at motageligheten helt er der, sier hun.
Hun mener at det er en svært vanskelig debatt, der mennesker samfunnet opplever som friske ser på seg selv som syke.
- Det er fordi vi har et system som sykeliggjør dem, sier hun.
Vanskelig med deltidsjobb
Høyre og Solberg har oppskriften klar hvis regjeringen vil høre på dem: Flere deltidsstillinger i bedrifter tilpasset mennesker som ikke har kapasitet til å jobbe fulltid.
Solberg tror mange av dem som er 100 prosent uføre i dag kunne ha jobbet noe, men at det ikke finnes jobber for dem.
- Det er veldig vanskelig å få den lille jobben. Mange jobber da isteden med å bli oppfattet som 100 prosent uføre, fordi det løser problemet der og da, sier hun.
- Dette dreier seg om selvstendiggjøring og mestring. Passivitet fører til å sykeliggjøre folk, legger hun til.
Solberg mener man skal ha stor respekt for den voksende gruppen med uføre.
- Det er ganske mange som har banket på døren til arbeidslivet og føler at det ikke er bruk for dem. I tillegg føler de at politikerne moraliserer over dem. Da er vår jobb å snakke om hvorfor vi har endt opp der, sier hun.
Dyrere enn å bare betale ut
Hun ønsker en bedre tilpasning til hver enkelt, der så mye aktivitet som mulig er hovedmålet, uansett om man bare kan jobbe ti, 30 eller 70 prosent.
- Blir det ikke veldig dyrt?
- Oppfølgingsarbeid krever mer byråkrati enn å bare betale ut penger, sier Solberg.
- Er det åpenbart at det finnes mennesker som utnytter systemet?
- Jeg tror det finnes mennesker som er så oppgitt i livet sitt at de ser på uføretrygd som en løsning på sine problemer. Men det er en lang vei å gå. De fleste går fem til seks år i dette systemet før de blir uføre, sier hun.
- Så det er ingen som bevisst utnytter det?
- Vi kan være veldig tøffe og briske oss i den debatten og si "slik skal vi ikke ha det", men du skal treffe et par av dem, og møte endel mennesker med psyksiske problemer. Det kan ligge mye bak, legger hun til.
Føler seg som tapere
Debatten om uføre går hånd i hånd med en av Høyres viktigste hjertesaker, utdanning.
Solberg mener at mye av problemet ligger i at mange ikke har gode nok basiskunnskaper når de går ut av den norske skolen, og sier at rundt en femtedel som går ut ikke kan skrive eller regne godt nok til å ta mer utdanning.
- Det er en av årsakene til at folk mellom 20 og 30 er det økende antallet uføre. Det blir sykeliggjørende. Man mestrer ikke arbeidslivet, det får en til å føle seg som en taper, man får psykiske problemer. Det er et komplisert og vanskelig samfunn uten ufaglærte jobber.
Eser ut
De offentlige utgiftene i Norge svulmer. Regjeringen bruker 148,5 milliarder oljekroner i neste års budsjett - 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier. Det er en økning på 14,6 milliarder kroner fra budsjettet for 2009.
Utfordringene for næringslivet er store, ikke minst gjør en sterk krone det vanskelig for konkurranseutsatte bedrifter. Norges Banks to renteøkninger på rappen i oktober og desember gjør det ikke lettere.
Debatten om fare for hollandsk syke i norsk økonomi har rast. Mange frykter en utvikling der oljeinntektene fører til at skjermede sektorer eser ut mens konkurranseutsatt sektor bygges ned.
Les også: - Vi kan ikke fortsette slik
- Har vi brukt opp mye av handlingsrommet vårt?
- Det er litt avhengig av hvordan det går med inntektene fra noen av de statseide selskapene og hvordan norsk økonomi går. Vi bruker mye oljepenger, samtidig er det en inntektssvikt i budsjettet. Det er ikke bare en utgiftseksplosjon på sykelønn og trygding. Det kan forbedre seg, men vi kommer uansett inn i en periode hvor vi må stramme inn, sier Solberg.
Én jobb å gjøre
Hun mener at konkurranseklimaet kommer til å bli tøffere i kjølvannet av finanskrisen, der høykostnadslandet Norge må tenke nytt. Teknologi og forskning, som står høyt på Høyres partiprogram, skal redde oss.
- Norge som høykostland her én jobb å gjøre, og det er å holde kostnadene nede og innovasjonskraften oppe, sier Solberg.
Hun greier ikke å unngå å komme med et stikk til sittende regjering.
- Det vi mangler i Norge nå er langsiktighet, som var nettop det Jens lovet med en flertallsregjering. Denne regjeringen driver istedet med så mye intern hestehandel, at man ikke skjønner hvordan det er satt i sammenheng, sier hun.
- Nå har Senterpartiet fått det, Arbeiderpartiet fått det, så nå må SV få det, istedenfor å legge en langsiktig strategi for dette landet. De fleste større grunnleggende konflikter går gjennom Arbeiderpartiet, avslutter Solberg.
Les også:
1 av 3 kjenner en trygdesnyter
Flaut, flaut og flaut
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.