Tilsammen er rundt 20 prosent av den norske befolkningen i arbeidsfør alder på en eller annen form for trygd.

Ifjor gikk 657.000 årsverk tap på grunn av dårlig helse og arbeidsløshet, viser tall fra Nav. Den aller største andelen skyldes dårlig helse.

For mange av dem som ender opp som varig uføretrygdet, starter prosessen med sykmelding. Er man borte fra jobben i mer enn et halvt år er det omtrent 50 prosent sannsynlighet for at man aldri kommer tilbake til arbeidslivet, ifølge Nav.

Aktivitet mer helsebringende enn passivitet
I mange av sykmeldingstilfellene gjør man bare vondt verre for pasienten, mener professor Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:

- For de fleste lidelser og tilstander er aktivitet mer helsebringende enn passivitet. Vi bør se på sykmelding som en behandling, som må brukes med varsomhet og etter en vurdering av virkninger og bivirkninger. Sykmelding er relevant som behandling dersom man blir mer frisk av hvile og passivitet enn aktivitet, sier Mykletun.

- Men bivirkninger av sykmelding er skumle. Sykmelding kan være vanedannende, spesielt ved angstlidelser, og kan føre til at terskelen for å komme tilbake i arbeid over tid blir høy. Man blir også mindre attraktiv på arbeidsmarkedet.

Mykletuns uttalelser er dermed sammenfallende med Nav-sjef Joakim Lystads uttalelser til NRK for noen uker siden.

- Sykmelding er å anse som vanedannende medisin, sa Lystad.

Uenig i at syke skal være sykmeldt
Fire av ti sykmeldes for plager som ikke kan forklares medisinsk, men med «trøtthet og slapphet».

- I Norge har vi en tendens til å medikalisere debatten. Jeg legger stadig merke til at sentrale politikere mener at mennesker som er syke skal være sykmeldt. Jeg kunne ikke vært mer uenig, sier Mykletun.

Han peker på at fleste av oss er syke i diagnostisk forstand:

- Tar man på alvor at syke mennesker skal være sykmeldt må sykefraværet økes kraftig. De fleste er jo ikke vanligvis 100 prosent friske i diagnostisk forstand, de fleste har en eller annen form for symptomer eller plager i løpet av en måned, sier Mykletun, og fortsetter:

- Spørsmålet bør heller være hvor terskelen skal gå for sykmelding, samt når sykmelding er hensiktsmessig. Er det uten videre gitt at angstlidelser skal være den vanligste psykiske lidelsen uføretrygd innvilges for i 30-årene, når flertallet av mennesker med angstlidelser faktisk er i jobb uten sykmelding, spør han.

Den norske debatten er avlyst
Han mener det er påfallende at Norge på den ene siden har et mye høyere nivå av sykefravær enn land vi sammenligner oss med, og også fleste på uføretrygd - samtidig som at den norske folkehelsen er god og i bedring.

- Debatten følger i mange land to spor. Det ene er attraksjonsparadigmet, som legger til grunn at mennesker er rasjonelle og handlende aktører, og at velferdsordningene må beskyttes mot overforbruk. Tilhengere av attraksjonsparadigmet frykter at folk bevilger seg fri med lønn under dekke av at de er syke, eller at terskelen for sådan blir for liberal. Den andre er utstøtningsparadigmet, som legger til grunn at mennesket kan bli ofre for ufrivillige utstøtningsfaktorer, og at arbeidstakerne derfor må beskyttes mot for eksempel arbeidsmiljøutfordringer. Tilhengere frykter brutalisering av arbeidsmiljøet eller arbeidsmarkedet, sier han.

- Begge perspektivene har noe for seg, og debatten er fruktbar. Men debatten er i Norge avlyst og medikalisert, og har avlyst hele den fruktbare debatten om hva som ligger mellom disse to perspektivene. Det er akkurat som om at vi i Norge tror at sykefraværsnivået gjenspeiler sykdomsbyrden i samfunnet. Medikaliseringsporet er en avsporing. Vi er alt for opptatt av diagnoser, behandling og hvile når det gjelder sykmelding.

Les også:

<b>- Mange anstrenger seg nok litt mindre enn de burde </b>

<b>Hvert femte årsverk går tapt </b>

<b>Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.