Temperaturen i Arktis stiger raskere enn noe annet sted på jorden, og den gjennomsnittlige istykkelsen i Arktis har falt dramtisk de siste 30 årene, fra tre til nærmere to meter. Smeltesesongen fra mars til september har blitt stadig lenger. I løpet av september hvert år når havisen i Arktis sitt laveste nivå, før kulden gjør at den begynner å bygges opp igjen. De siste årene har tidspunktet for havisens bunnivå kommet stadig senere, og forskere mener vi kan se et isfritt Arktis i september i løpet av et par år.

Smeltingen av havisen i Arktis forårsaker trolig enorme utslipp av metangass (ekstern lenke) fra havbunnen.

Kostnadene for disse utslippene kan bli 60 billioner dollar (over 350.000.000.000.000 kroner eller 350.000 milliarder eller 350 billioner).

Det hevder en gruppe bestående av økonomer og polforskere ved universitetet i Cambridge i England og Rotterdam i Nederland i en studie som nylig er publisert i det svært anerkjente tidsskriftet Nature, skriver di.se.

- Vil påvirke alle samfunn på jorden
Kostnadene som forskerne har kommet frem til er nesten like høye som størrelsen på hele dagens verdensøkonomi. Verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) var rundt 70 billioner dollar i 2012.

- Metanutslipp av denne størrelsen vil kraftig påvirke både den globale økonomien og alle samfunn på jorden, sier Peter Wadhams, professor i havfysikk og en av deltagerne i studien.

Wadhams og hans kolleger påpeker at diskusjonene rundt havisens forsvinning så langt mest har handlet om hvordan økosystemene i Arktis vil endre seg, eller hvilke muligheter som åpner seg gjennom nye handelsveier og tilgang til nye områder med olje- og gass.

Det ikke så mange har tenkt på er hva som skjer hvis permafrosten på havbunnen begynner å smelte, noe forskergruppen er de første i verden til å kvantifisere, skriver guardian.co.uk.

Solvarmen når havbunnnen
Havisen i Arktis dekket tidligere hele polbassenget året rundt, mens det de senere årene har smeltet bort utenfor kysten ved Sibir. Forskerne anslår nå at det i løpet av 20 år kan bli seks isfrie måneder i områdene i Arktis hvert år. Ettersom havet der er grunt når solvarmen helt ned til havbunnen som dermed vil varmes opp og frigjøre metan.

Forskerne har anslått at 50 gigatonn (50 milliarder tonn) metan – som er 21 ganger sterkere klimagass enn CO2 (ekstern lenke) - vil slippes ut i atmosfæren mellm 2015 og 2025.

Ved å benytte modellen som ble utarbeidet i forbindelse med Sternrapporten i 2006, viser resultatet altså at kostnaden med de klimaendringene som følger av utslippet vil vokse med 350 billioner kroner.

Kostnadsøkningen forårsakes først og fremst av at temperaturstigningen på jorden vil gå raskere enn beregnet, noe som vil føre til mer ekstremvær, varme, flom, økte helsekostnader, tap av økosystemtjenester, ødelagte avlinger og vanskeligere effekter av økt nedbør en del steder og økt tørke andre steder på jorden.

Les også: Veksten er problemet i verden


<b>Havet i Arktis har aldri vært varmere</b> (2011)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.