400.000 målinger per sekund, fra luften, skal sjekke hvor vi får fremtidens energi fra – og om regnskogen faktisk vokser.
Teknologien er fascinerende nok – fra et fly sendes opptil 400.000 laserimpulser i sekundet og måler alt høyden på alt under seg i et belte som er en kilometer bredt. Når målingene analyseres vet eierne hva slags skog som finnes i området, med en feilmargin på maks ti prosent i volum.
- Vi flyr 80 meter i sekundet og dekker en kilometers bredde. Vi kan typisk dekke en kommune per dag, sier Tord Aasland, direktør for skog i Blom.
Hittil har teknologien vært brukt til å hente ut tømmer – nå mener det norske teknologiselskapet Blom at det også kan bidra til å redde miljøet ved en tilpassing til måling av brennbar biomasse.
Det overbeviste også mesteparten av juryen i konkurransen Grønnere og smartere, og bidraget belønnes med en andreplass i konkurransen.
Dette er en konkurranse som Dagensit.no/DN.no utlyste i vår for å utfordre it-bransjen til å presentere de beste måtene å bruke it til å hjelpe miljøet.
Les hele bidraget: Måling av bioenergi med flybåren laserskanning
Les om vinnerbidraget: Rally på de syv hav
Feil virkemiddel?
Klimakurrapporten til regjeringen legger opp til en kraftig økning i bruk av biodrivstoff i Norge. Problemet er at det foreløpig ikke er noe stort fungerende marked eller verdikjede for dette. Juryen mener nøyaktig beslutningsgrunnlag kan bidra til å få dette ordentlig i gang – de som satser skal vite hva de har tilgjengelig og skogeierne skal vite hva de skal ha betalt for.
Et medlem av juryen er imidlertid skeptisk til totaleffekten av endret skogforvaltning. Rasmus Hansson i WWF påpeker dessuten at økt skogrydding kan være en trussel mot artsmangfoldet.
– Jeg skjønner poenget godt, og dette skal ikke føre til rovdrift, men et sikrere beslutningsgrunnlag. Du kan bestemme hvilke skogområder som er uaktuelle også, og leter ikke i blinde, mener Aasland.
Regnskog-fokus fra Giske
Sammen med de to andre finalistene ble Blom invitert til å legge frem prosjektet for Nærings- og handelsminister Trond Giske. Han viste mest interesse for et litt annet bruksområde. Giske ville nemlig vite om dette også kan brukes til å dokumentere bev#229 av regnskog.
- Man kan bruke mye laser i starten, eller man kan bruke lasermålinger noen steder og beregne større områder utifra resultatene, svarte Håkon Andresen, direktør for Blom Geomatics, som mener satellitt og flymålinger bør kombineres.
Ved å gjøre flere målinger over tid kan teknologien gi et nøyaktig bilde av hvor mye den totale mengden Co2 som bindes i skogen øker eller synker.
Dette syntes Giske var interessant.
- Når skogbev#229 blir del av internasjonale klimaavtaler må du ha dokumentasjon, og dette er interesssant i en slik sammenheng. Det er viktig at det blir netto gevinst, at det som øker ikke forsvinner andre steder, sier han.
Dette er også en svært aktuell problemstilling. Statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen har blitt enige om å bruke tre milliarder kroner årlig på bev#229 av regnskog, men å måle effekten er et stort problem. Hvordan vet Stoltenberg at han får valuta for pengene?
Les også: Penger i skogen
Bruk av teknologien til bev#229 og kartlegging har også Hansson i WWF sans for.
- Denne typen teknologi har stort potensial til å uttvikles yttereligere og gi data som er biomanagfold-relevant og deremed blir veldig nyttig i presis, storskala naturforvalnting. I det internasjonale REDD/Skog&Klima-arbeidet etterspørres og utvikles lignende teknologi (LIDAR mm) for å dokkumentere blant annet CO2-utspill, biomasse og skogkvaliitet, sier han.
Kan skille ask fra rogn
Analysene som gjøres av skogen er relativt avanserte, og tar både hensyn til høyde, tetthet og treslag. Ulike trær har nemlig forskjellig grad av Co2-binding, og man kan bruke fargeprofilen til ulike tresorter til å beregne hva som finnes i området, forteller Aasland. Man skal altså kunne se hva slags skog man har og hvor stor masse den har, uten å ha satt bena på bakken.
Blom viser til en graf som viser en sakte økning i bruk av biodrivstoff over mange år – og ambisjonene om en kraftig økning fremover. For å oppnå denne veksten mener de deres teknologi kan være en viktig brikke. Juryen la da også vekt på at god oversikt over tilgjengelige råvarer er viktig for å få en velsmurt verdikjede på beina.
- Et av de største problemene er å vite hvor mye du har, og en rask og effektiv måte å finne ut av det er viktig. En effektiv verdikjede forutsetter oversikt over råvarene, påpekte Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova og jurymedlem.
Juryen mener dette er et område som ennå er lite utviklet, men at denne teknologien kan gjøre det enklere å satse.
Blom estimerer at teknologien kan bidra til å produsere biodrivstoff tilsvarende opptil 0,5 TWh per år i Norge og gi besparelser på mellom 75.000 tonn og 148.000 tonn Co2 ekvivalenter per år – forutsatt at energien erstatter bruk av fossilt brennstoff.
Les om vinnerbidraget: Rally på de syv hav
Les de tre vinnerplanene:
1. Bedre samhandling mellom skip og land
2. Måling av bioenergi med flybåren laserskanning
3. Fornyelse med miljøgevinst (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.