Bedragerisaken mot tidligere administrasjonssjef Liv Løberg reiser spørsmålet om utdannelse rett og slett er oppskrytt. Den tidligere administrasjonssjefen i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) ble avslørt i 2010. Hun har i en årrekke søkt og fått jobber ved hjelp av falske papirer fra fem ulike, velrenommerte utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.

Forsvareren hevdet i retten at Løberg gjorde en like god jobb som en med formell kompetanse ville ha gjort, Kan det være han hadde rett – underforstått at det er det evinnelige kravet til eksamenspapirer i ledende stillinger det er noe galt med?

I utgangspunktet halter argumentasjonen alvorlig fordi den hopper bukk over det åpenbare problem at kombinasjonen god leder og juksemaker skurrer i seg selv. Det er grunn til å frykte at en person som systematisk bryter lover og regler på ett felt, vil ha et lemfeldig forhold til sannhet og ærlighet også på andre. En god sjef må man kort og godt kunne stole på, de bør i enda større grad enn andre arbeidstagere være hel ved, både fordi de gjennom sin posisjon setter standarden, og fordi beslutningene de tar har betydning for mange andre enn dem selv,

For det andre falt forsvaret sammen som et korthus da det kom for en dag i retten at Løberg slett ikke fungerte godt i alle de betrodde stillingene hun har bekledd. Tvert om. Fra hennes dager som avdelingsleder på Ullevål sykehus sto den ene etter den andre frem og fortalte om en sjef som mobbet enkeltpersoner og kjørte et sololøp til tross for åpenbar mangel på fagkompetanse. I minst to av stillingene Løberg har hatt er hun blitt fjernet på grunn av misnøye.

Tingrettens dom kom tirsdag denne uken. Den er knusende, men kan fortsatt ankes. Løberg dømmes her til fengsel i 14 måneder hvorav fem måneder betinget, og må tåle inndragning av én million kroner fra arbeidsgivere som har ansatt henne på gale premisser.

I dommens opplisting av de falske papirene leser jeg om de to gradene hun påsto å ha tatt i London i 1989 og 1990. Dette så da veldig kjent ut

Ett av stedene hun har jobbet er Flyktningerådet. Der var jeg selv ansatt fra 1993 til 1996. Liv Ranes-Kendall het hun den gangen, og jobbet som nestleder i administrasjonsavdelingen. I dommens opplisting av de falske papirene leser jeg om de to gradene hun påsto å ha tatt i London i 1989 og 1990. Dette så da veldig kjent ut. Bachelorgraden ved Queen Mary College er av samme type som den jeg tok. Ved samme universitet, og utstedt samme år som min. Det samme gjelder mastergraden avlagt ved London School of Economics, fullført samme år til og med. På begge grader har vi oppnådd samme resultat. Den eneste forskjellen er studieprogrammet. Der jeg har «Political Theory», har Løberg valgt seg «Health Economics». Det er unødvendig å legge til at jeg aldri traff noen norsk medstudent ved navn Liv i løpet av årene i London.

På kvelden hjemme, etter diverse utgravinger i skuffer og skap finner jeg de originale eksamensbevisene. Og joda, med unntak av ulik masterspesialisering, er mine eksamenspapirer identiske med Liv Løbergs helt ned til de konkrete datoene de er utstedt, henholdsvis 1. august og 21. november.

Politiet har ikke vært så opptatt av hvordan Løberg skaffet seg papirene, i og med at hun hele veien har innrømmet at de var falske. Selv har hun forklart at hun fikk de falske bevisene på en fest i England, mest for moro skyld, av en navngitt mannsperson. Den forkl#229en har retten hatt liten tro på, blant annet fordi han skulle ha gitt henne et vitnemål fra Norges Handelshøyskole til tross for at han var britisk.

En annen teori kan være at hun gjennom tilgang til personalmapper har latt seg inspirere av ansattes eksamensbevis for å smøre karrieren uten å gå veien om langtekkelige studier.

Mange som har noen studieår i bagasjen vil være enige i at det kan være vanskelig å se helt akkurat hvordan de kommer til nytte i arbeidshverdagen, og en person uten høyere utdannelse kan uten tvil være en aldeles utmerket sjef. Vel å merke hvis hun ikke har en lei uvane med å lure omverden trill rundt.

Det er ikke mangelen på utdannelse som gjør at Løberg nok aldri mer får en betrodd stilling i norsk arbeidsliv. Det er mangelen på grenser som gjør henne så grenseløst uegnet.

Leder DN 25. april: Juks og bedrag
Les også: Løberg må i fengsel for vitnemålsjuks
Les også: Ta den sjef og la den vandre ...
Les også: Gode referanser kan straffe seg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.