Ribbe gjennom tidene
Julens mest populære julemåltid er og blir svineribben, sprø svor eller ei. Men det er langt i fra vår eldste juletradisjon. Svineribben som måltid hadde sin fødsel samtidig som jernkomfyrene ble mer utbrett på midten av 1800-tallet. Komfyrene gjorden det mulig å steke ribben i ovn for langt flere enn tidligere.

I den første norske kokeboken som ble utgitt i 1831 av Maren Elisabet Bang, blir svineribben kalt Ribbensteg og videre ble den også beskrevet i Hanna Winsnes kokebok i 1845.

Svineribbe ble vanligvis tillaget i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, nærmere jul, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg en tid uten konservering. Ellers kunne ribba legges i saltlake, da måtte den vannes ut før tilberedningen.

Slik lager du surkål:



Den tynne eller tykke
Det finnes to hovedtyper av ribbe på markedet i dag, den mest kjente er tynnribben, som er ribbe uten kotelettkammen, som er den delen nærmest ryggen. Den er jevnere i fasongen og kjøtt og flesk ligger i markerte lag, samtidig som det har noe kortere steketid.

Midtribbe har med kotelettkammen og deler av ryggbeinet. Den er mer ujevn i størrelsen og trenger lenger steketid. Om man ønsker kan man kutte av den øverste delen som kalles svinekam. En underkategori er familieribben som er en ”moderne” utgave av midtribben, men uten ryggbein. Her er det ofte mye kjøtt for pengene.

Uansett hvilken utgave man velger så er det ofte svoren som skaper frustrasjon, en ribbe uten sprø svor er ikke det samme, noe man som julekokk eller vert er smertelig klar over.

- Jeg liker å bruke tynnribben, forteller verdensmester Geir Skeie, den er jevn og fin å steke.

- Det er ikke en selvfølge med sprø svor, selv ikke for oss kokker, sier Geir som selv har hatt sine prøvelser med juleribben.

- Men en ting har jeg lært, får du ikke sprø svor de første 20 minuttene kan du bare glemme det.

Slik lager du rødkål:



Drømmeteamet
Her er det ikke selve kjøttet, men tilbehøret som skaper hodebry nå det kommer til vinkombinasjon. Syrlig rødkål er virkelig en ”vindreper” som man med fordel kan gjøre litt om på ved å gi den mer sødme. Sådan er den hjemmelagede utgaven lettere å justere enn den ferdigkjøpte, som i de fleste tilfeller er mer syrestram.

Selve ribben er fet og smaksrik, noe som krever en frisk vin med elegant frukt og tydelig syrestruktur. En kraftig og tørr riesling fra Tyskland er supert, det er også en frisk pinot noir fra Burgund når det kommer til rødvinsvalget. Et annet godt rødvinsalternativ er en Søritaliensk nero d’avola og en norditaliensk barbera. Eller eventuelt en saftig, ung rosévin.

Vil du heller ha pinnekjøtt? Her er verdensmesterens pinnekjøtt

Rødvin

48934 Il Frappato 2008
Occhipinti
Sicilia, Italia
Kroner 239,90 Bestilling
91 poeng
Best Buys International
Rips og tørket frukt på duft med hint av lær og blomster. Saftig frukt og nydelig sammensatt syre på smak kombinert med integrerte og modne tanniner. Lang avslutning. Nydelig matvin. Drikk nå. MB

48955 Vicara Barbera del Monferrato 2008
Vicara
Piemonte, Italia
Kroner 109,90 Bestilling
84 poeng
Non Dos
En av de beste billig-barberaene. Fruktig, fersk med innslag av kirsebær og bringebær. Rett og slett godt drikke. Nå TM/MB

Hvitvin

59369 Berg Schlossberg Erstes Gewächs Riesling 2008
Kloster Eberbach
Rheingau, Tyskland
Kroner 265,80 Bestilling
89 poeng
Vininor
Aromatisk og floral duft med innslag av fersken og sitrus. Konsentrert og fruktig på smak med frisk og lekker syre, kombinert med en tørr og lang avslutning. Drikk om to til 15 år. MB

Rosévin

56739 Quinta do Perdigao Rosé 2008
Quinta do Perdigao
Dão, Portugal
Kroner 165,- bestilling
88 poeng
Sommelier
Saftige moreller og ferske plommer på duft. Kjølig frukt på smak med frisk syre. Nydelig rosé som mot normalt alltid blir lansert på høsten. Drikk innen et år. MB

Fisk til jul? Her er Geir Skeies oppskrifter på juletorsk og lutefisk.

Til slutt - slik lager du medisterkaker. Se video her:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.