Uansett om du sverger til pinnekjøtt, ribbe eller torsk på julaften så følger det gjerne med et lite glass med gylne akevittdråper. For bare få år siden var det kun én juleakevitt i polets hyller mens det nå er flere titall varianter å velge mellom. Med ulik bruk av fat og krydderier er det stor variasjon i juleakevittene og det er mulig å velge akevitt tilpasset maten som skal serveres.
Mirakelmedisin
Julen handler om tradisjoner og lang tradisjon har vi også for akevitt. Allerede i 1531 skrev høvedsmannen Eske Bille i Bergenshus et brev til biskopen i Nidaros der han i store ordelag beskrev denne fantastiske aqua vitae – livets vann – en krydret sprit som kan kurere alle sykdommer.
I dag tillegger vi ikke lenger akevitten like mirakuløse egenskaper, men vi liker å fortelle oss selv at de mange krydderurtene hjelper til med å fordøye den fete julematen.
Nordens drue
I henhold til EU-regler er akevitt et smaksatt brennevin som må inneholde karve og/eller dill. For å kunne kalles norsk akevitt må den i tillegg være laget av potetsprit, ikke kornsprit, som er vanlig i våre naboland. Det går med cirka ti kilo poteter for å lage tre flasker akevitt, og årlig brukes rundt 20.000 tonn av «Nordens drue» til spritproduksjon.
En god juleakevitt må kunne komplimentere den fete og salte norske julematen på en balansert måte. Avrundet alkohol, gode krydderaromaer og noe sødmefullt fatpreg kjennetegner de norske juleakevittene.
Fordi den norske juleakevitten er fatlagret, bør den serveres romtemperert og i tulipanformede glass for at fat- og krydderaromaene skal komme til sin rett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.