Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Høyt henger de

Tekst
Enkelte vinmarker hos Colomé ligger så høyt som 3100 meter over havet.

Enkelte vinmarker hos Colomé ligger så høyt som 3100 meter over havet.

Fra verdens høyeste vinmarker i argentinske Salta lager en franskmann vidunderlig torrontés og malbec.

Det hele var ganske tilfeldig, og det var ingen som hadde planlagt at Thibeaut Delmotte skulle ende opp som vinmaker for Colomé, Argentinas eldste vinprodusent.

– Man kan vel egentlig kalle det en slags todelt kjærlighetshistorie, forklarer den ydmyke vinmakeren.

Kjæresten hans hadde studert spansk og ville til Sør-Amerika for å praktisere språket.

– Som nyutdannet ønolog fra universitetet i Beaune hadde jeg arbeidet med å lage vin i Santenay, Chablis og Bordeaux, og det passet bra med et lite avbrekk, så jeg bestemte meg for å bli med. Det var først etter at vi hadde reist rundt som backpackere i godt og vel et år at vi havnet i de argentinske Andesfjellene, lengst nord i landet. Jeg ble bokstavelig talt bergtatt av det øde og vakre fjellandskapet. Selv om kjæresten etterhvert dro hjem, følte jeg at jeg måtte bli – at jeg hadde noe her å gjøre, sier Delmotte.

Franskmann og ønolog Thibeaut Delmotte dro til Sør-Amerika med kjæresten. Hun dro hjem, han ble værende.

Franskmann og ønolog Thibeaut Delmotte dro til Sør-Amerika med kjæresten. Hun dro hjem, han ble værende.

Delmotte underviste i fransk i byen Salta da han kom i kontakt med eieren av Colomé, Donald Hess.

Ryktet hadde gått om en franskmann som kunne lage vin, og Hess var på jakt etter ny vinmaker til 2005-årgangen. Han inviterte straks Delmotte opp til Colomé.

– Jeg leide en bil og kjørte de drøye 200 humpete og svingete kilometerne opp mot vingården.

Da jeg kjørte inn porten, hadde jeg ikke regnet med å kjøre enda 20 kilometer gjennom den 39.000 hektar store eiendommen for å komme frem. Da jeg endelig så bygningen og vinmarkene, var det som om en del ting falt på plass, og jeg innså der og da at jeg hadde fått meg en ny jobb.

Verdens høyeste vinmarker
Salta er et lite vindistrikt i søramerikansk målestokk og står for kun tre prosent av Argentinas beplantede areal. Plasseringen tilsier at man må opp i høyden for å lage god vin, og med sin siste vinmark fra 2007 viser Colomé at de tar det på alvor – 3.100 meter over havet og ny verdensrekord.

– Vi plantet malbec, pinot noir, chardonnay og sauvignon blanc, og vi ser allerede nå at vår malbec herfra har en mer floral og elegant duft, samtidig som den har høy syre og tøffe tanniner. Den trenger 18–24 måneder på brukte fat for å komme i balanse, sier Delmotte.

– Jeg kaster ingen fat, gode kvalitetsfat kan vare svært lenge, og mikrooksidasjonen gir runde tanniner, samtidig som lagring på bunnfallet gir vinene en flott fedme, forklarer Delmotte.

Biodynamisk utfordring
De spanske Conquistadorene plantet druer i Salta allerede på slutten av 1600-tallet, og det sies at den hvite Torrontes-druen har oppstått som en krysning av Muscat d’Alexendra og Mission-druen i disse vinmarkene.

Delmotte dyrker i dag etter biodynamiske prinsipper, noe som har gitt ham store utfordringer.

– Hvert år blir vi angrepet av bladskjærermaur, som i gjennomsnitt ødelegger ti av våre 70 hektar. Vi har behandlet dette kjemisk, men ser etter alternative løsninger og er i ferd med å få vår vinmark på 3.100 meter biodynamisk sertifisert av Demeter.

– Vår store fordel er at vi planter druer i flere høyder, og at vi har muligheten til å blande disse, avhengig av de forskjellige årgangers karakter, til å lage viner med den friskhet og finesse vi ønsker oss, sier han.

Colomé lager allerede den beste torrontésen som er tilgjengelig på Vinmonopolet, ihvertfall hvis man tar pris i betraktning. Deres malbec viser et stort potensial, og når verdens høyeste vinmark på sikt får satt seg, er sannsynligheten stor for at en franskmann vil lage noen av Argentinas beste rødviner.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner