Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Snikende tanniner, skjult drage

Tekst
Tilflytter. Den amerikanske vinskribenten Suzanne Mustacich har bodd i Bordeaux i årevis. Nå har hun skrevet bok om regionens aparte forhold til Kina. Foto: Andrea Schmitz

Tilflytter. Den amerikanske vinskribenten Suzanne Mustacich har bodd i Bordeaux i årevis. Nå har hun skrevet bok om regionens aparte forhold til Kina. Foto: Andrea Schmitz

Kinas vintørste hevdes å true klodens beste og mest kjente vindistrikt.

– For hver ekte flaske fransk vin som selges i Kina, selges det også en fake! Det er ille.

De foruroligende ordene tilhører Suzanne Mustacich, Bordeaux-bosatt amerikaner, ønolog, kjent vinskribent og mangeårig bidragsyter og underredaktør i bransjetungvekteren Wine Spectator. Hun ga nylig ut boken "Thirsty Dragon", undertittel: "China's Lust for Bordeaux and the Threat to the World's Best Wines."

– Nå er det faktisk ikke min undertittel, men ja det er truende. Du har forretningskulturen, kanselleringene, den ville spekulasjon på markedet, den skjødesløse distribusjonen, forsøkene på å monoplisere tilførselen av visse viner, samt å fjerne dem fra andre markeder, men viktigere: ​​​​​Forfalskede viner og  merkevareokkupasjon er enorm trussel mot hele Bordeaux, sier Mustacich til Smak.no.

Det har vært hevdet at nyere bøker om Kina som inneholder ordet "Dragon", som regel bare er visvas, skrevet på et blunk for å kapitalisere på Kinas nye relevans. "Thirsty Dragon" er i så tilfelle unntaket som bekrefter regelen. Boken er en murstein av faktaopplysninger om Kinas vinoppvåkning – personer, tall, historier, bakgrunn. Hverken Bordeaux eller Kina slipper billig unna. 

– Jeg elsker research, har nok til flere bøker til, ler Mustacich.

– Da kineserne med ett begynte så handle så mye, så raskt, ja, bare av antallet kinesere som plutselig befant seg i Bordeaux, skjønte jeg at jeg hadde en bok. Da spekulasjonsboblen sprakk i 2011, fulgt av kansellerte ordre, fremsto storyen nokså klart.

 

Kulturkrasj

Boken er blitt et verk om Kinas nye måter å påvirke de fjerneste mrkeder,  om flamboyante nybrottsmenn på business og i fengsel i stornasjonen, om Bordeaux' infløkte og tradisjonsrike vis å selge vin på, og om kinesisk gamle gulag-aktige system for lokalvin. Møtet mellom to enormt ulike kulturer ligger hele tiden og dirrer.

– Bordeaux er faktisk nokså åpenhjertet, kosmopolitisk. Ingen vil heve et øyenbryn over hvordan en utlending ter seg i et middagsselskap. Bordeaux er vant til å deale med allverdens nasjoner gjennom årevis. Kinesernes måte å gjøre business på, har derimot vært litt av en kulturkrasj, forteller Mustacich, fortsetter:

– Kinesernes tilsidesettelse av skriftlige kontrakter er jo veldokumentert. De spradet inn i Bordeaux, mektige, lommene overfylt av penger, klare for å gamble og sikre på å vinne. Du hadde kinesisk storfisk med ansvar for milliardbedrifter som skulle ta rotta på lokalfirmaer med 5–30 ansatte. Kineserne er slagferdige forhandlere. Men folk i Bordeaux er også slu.

Årevis i Bordeaux ga den Yale-utdannede, tidligere NBC-produsenten Mustacich tilgang og tillit på hjemstedet. I Kina har hun også kontakter, er vinspaltist i den gryende vinnasjonen.

– Kineserne vil monopolisere det meste. De tenker enormt, mirakler skjer over natten. Markedet deres er så stort, de vil kontrollere det, dominere det. Men de kjente Bordeaux-husenes er umulige å monopolisere. Deres utrolige globale distribusjonssystem er en av hovedårsakene til at vindistriktet er det mest kjente på kloden.

 

Billigere viner

I 2011 kansellerte Kina en rekke ordre. Mustacich tror Bordeaux i fremtiden vil prøve å etable billigere viner i markedet.

– Bordeaux er blitt mer forsiktige med Kina, men de ønsker jo naturligvis ikke å miste dette nye, voksende markedet. Da Kina åpnet seg for Vesten ble det shippet litt under 4000 flasker dit årlig. Nå er tallet rundt 55 millioner. All den vinen går jo ikke noe annet sted.

–Kineserne kommer uansett ikke til å endre hvordan de driver business. Og hvorfor skulle de? spør Mustacich, som også vier mye av boken til Kinas voksende og spennende egenproduksjon av vin.

– Det er vanskelig å si hvordan det vil gå. Vinene er ennå nokså unge. De prøver hardt, og særlig på det rent industrielle nivået vil de jo kunne konkurrere. Men det er betydelig med utfordringer rundt korrupsjon, kriminalitet. Før de rydder opp i falskmarkedet, kan de uansett bare glemme å ha noe eksort å snakke om. Her må det stilles garantier til forbrukerne. Kineserne har et nokså dårlig rykte hva hygiene på slike produkter angår.

Mustacich, som påstår seg nokså optimistisk, pauser litt:

– En ting er å eskportere et falsk klesplagg ....

– .. en annen er å kjøpe noe du faktisk skal konsumere, svelge i deg. Det er et hav av billig, trygg vin fra Europa og Amerika. Hvorfor drikke vin du ikke kan stole på?

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.