Finn frem en solid gryte som tåler å stå noen timer i ovnen. Jeg bruker en støpejernsgryte.
Salt oksehalene og brun de godt på begge sider. Gjør det heller i flere omganger enn å ha for mye i gryten samtidig. Legg de så til side.
Grovhakk grønnsakene og fres de i noen minutter sammen med stjerneanis, laurbærblad og en kvast timian.
Ha oksehalene tilbake i gryten og hell over en flaske med rødvin. Dette kan være en rimelig vin, men helst en som er på den fruktige og friske siden. Fyll på med vann til halene nesten er dekket av væske.
Gi det et lite oppkok, sett på lokk og sett gryten inn i ovnen på 150 grader.
Langtidssteking er svært tilgivende, så om ønskelig kan du fint ha litt lavere temperatur og forlenge steketiden. Dermed kan du la gryten stå gjennom arbeidsdagen, en lørdag på Ikea eller tur-retur Frognerseteren–Kikut.
Etter fire–fem timer på 150 grader skal kjøttet være så mørt at du lett kan løsne det fra benet med en gaffel. Da løfter du ut oksehalene og plukker av kjøttet. Kraften siles og grønnsakene og bena kastes.
Legg kjøttet tilbake i gryten sammen med noen desiliter av kraften. Resten av kraften fryser du ned til du skal lage risotto eller en skikkelig rik rødvinssaus.
Kok opp kraft og kjøtt og smak til med salt og pepper, noen klunker god olivenolje og en skvis sitronsaft.
Hvis du har gjort ting riktig skal dette smake såpass godt at blodet bruser litt ekstra og du smiler uten å reflektere over hvorfor.
Raguen kan serveres med en god potetmos, brukes i taco, i lasagne, på pizza – eller til pasta.
Aller gjevest blir det om du lager pastaen selv, men det er mye god tørket pasta der ute også. Selv har jeg valgt en tynnskåret variant med ekstra mange eggeplommer i deigen.
Dryss over litt timian, en raus mengde med parmesan, en ekstra klunk olivenolje og hell en barolo eller to i glasset. Tenn på stearinlys, sett på musikk, kyss han/hun/hen du måtte dele måltidet med og hugg innpå.
