Den svarte jorden virvles opp av vinden. Overfylte turistbusser snirkler seg forsiktig oppover Santorinis kronglete veier. Druestokker klamrer seg fast langs veikanten. I en tid hvor store hoteller bygges for å møte turiststrømmen til den greske ferieøya, må også vindruedyrkerne klamre seg fast.
På Santorini finner man nemlig noen av verdens eldste vinmarker. Ingen vet eksakt hvor gamle, men etter den eldgamle sirkelformede oppbindingsmetoden koulara å dømme, er flere av de nåværende vinstokkene opp mot 500 år gamle.
Fakta: Santorini
Gresk vulkanøy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Også kjent som Thira.
Et stort vulkanutbrudd ødela den opprinnelige øya i forhistorisk tid.
I dag består øya på 76 km2 av lava og pimstein. Den er del av et svært krater og danner en åpen lagune.
Turisme er viktigste næringsvei.
– Det er vanskelig å kjøpe vinmarker her, for dyrkerne selger ikke. Det er druene de tjener penger på, sier Christina Letsiou.
Hun er ønolog i firmaet Gaia, som i 1994 ble startet av agronom Leon Karatsolas og Yiannis Paraskevopoulos, en av Hellas' mest kjente vinmakere, i en nedlagt tomatpuréfabrikk ved stranden mellom Kamari og Monolithos på øya. Målet var å fremme det som kanskje er den beste grønne druen i landet, assyrtiko, som kan minne om sentraleuropeiske druer som riesling og sauvignon blanc. Gaias spontanfermenterte utgave er på høyde med mer berømte artsfrender dyrket lenger nord – og firmaet fikk umiddelbar suksess med vinene fra Santorini.
– Vinene herfra selger som bare det. Og mange av turistene kommer for vinen. Da jeg kom til Santorini i 1996, var det rundt fem vingårder, nå er det 17 produsenter her, sier Letsiou.
Fra 2011 til 2017 gikk EU inn med midler for å markedsføre Santorinis viner, særlig på det amerikanske markedet. Nå klarer ikke de 17 vinhusene å lage nok vin til å møte etterspørselen. Gaia lager noen av de beste vinene – men har altså ingen vinmarker selv, og er nødt til å kjøpe druene.
– En druestokk produserer rundt to kilo druer, så da går det rundt halvannen druestokk for å lage én flaske vin. Og for 2018-årgangen har druedyrkerne økt prisen fra 3,6 euro for én kilo druer til fire euro for én kilo, så det blir ikke akkurat enklere å lage vin her, forteller Letsiou.
Særegen vintradisjon. Vinhuset Gaias ønolog Christina Letsiou er redd Santorini ikke vil oppdage hva øya har mistet, før det er for sent.
Betongegg. Gaia har, som eneste vinprodusent på Santorini, tatt i bruk smaksnøytrale betongegg for at druene og voksestedets karakter skal få skinne.
Fra vugge til oppstandelse
At den europeiske vinens vugge sto i Hellas, hersker det liten tvil om. Også på Santorini har vinmakeriet lange røtter; det er gravd frem arkeologiske bevis som tilsier at det allerede for 5000 år siden ble kultivert druer på den vulkanske øya. Et vulkanutbrudd for 3500 år siden la imidlertid øya øde, førte til at en del av den sank i havet – og skapte dens særegne form.
– Vin er øyas klart største inntekt etter turisme, sier viseborgermester Markos Kafouros.
Øya har 53 egenartede vindruer. Assyrtiko er den beste og mest utbredte – 70 prosent av øyas vinmarker er plantet med den grønne druen. Kvalitetsmessig måler den seg med internasjonale druer, samtidig som den evner å reflektere stedet den vokser på. Duften minner om solvarme sitrusfrukter og grønne epler med et hint av flint.
Solvinen. Soltørkede assyrtiko-druer legger grunnlaget for Santorinis mest særegne og kostbare vin: vinsanto. Om navnet stammer herfra eller fra Toscana, hvor man i dag lager vinsanto, vet man ikke sikkert. Men at de konsentrerte og ekstremt søte vinene er i slekt, er tydelig.
Druedyrking har i senere tid vært en av øyas viktigste inntektskilder, og særlig i middelalderen, da en venetiansk adelsfamilie tok kontroll over Santorini. Vin herfra ble eksportert til hele Europa, og var kjent for å tåle både frakt og lagring godt. I 1800-tallets siste halvdel, da Europas vinmarker lå brakk på grunn av vinlusen Phylloxera, var Santorini et av områdene som aldri ble angrepet.
– Phylloxera kom aldri til Santorini. Den vulkanske jorden her har en enorm varmekapasitet, det blir rett og slett for varm for lusen, forteller Kafouros.
– På grunn av sterk vind og varme er druestokkene plantet i lave groper i den svarte, vulkanske sanden. Her kommer det bare 400 millimeter regn i året, så de lange, eldgamle røttene på druestokkene er helt avhengige av å finne vann langt nede i undergrunnen.
Mange hatter
I tillegg til å være viseborgermester, har Kafouros ansvar for produksjonen av øyas cherrytomater, oliven og andre jordbruksprodukter. Han er også administrerende direktør for Santo Wines, øyas største vinprodusent og eneste vinkooperativ.
Rundt 1200 familier leverer druer til kooperativet han styrer, og størstedelen av den årlige produksjonen på 840.000 flasker er knusktørr hvitvin laget på assyrtiko, samt dessertvinen vinsanto, laget av soltørkede utgaver av samme drue.
– På 1990-tallet skjedde det en oppblomstring av små vinhus her, noe som har satt bedre kvalitet og bredere utvalg i sentrum. Vinene vi lager nå, smaker ikke som de gjorde da jeg vokste opp på 1970-tallet, sier Kafouros.
Han sikter til de den gangen så søte og alkoholrike vinene, som står i sterk kontrast til dagens knusktørre og mineralske utgaver. Siden 1970-tallet, forteller han, er også vinmarkene på øya blitt halvert, mens vannkonsumet har steget med 50 prosent, og antallet hoteller betraktelig mer – i takt med den økende turismen.
– Hadde du vært her for 20 år siden, ville du sett en helt annen øy, en annen måte å leve på, sier Kafouros.
Vinteppe. I dag dekker Santorinis vinmarker litt over en syvendedel av øyas areal. For 100 år siden besto halvparten av øya av vinranker.
Fakta: Santorini-vin
Den greske øya Santorini har en 5000 år gammel vintradisjon.
53 innfødte egenartede vindruer finnes på Santorini. Assyrtiko er den desidert viktigste, fulgt av hvitvinsdruene aidani og athiri. Viktigste rødvinsdruer er mavotragano, mandilaria og voudomato.
17 vinprodusenter.
1200 hektar med vinmark.
Cruiseblues
I år har viseborgermester Kafouros vært med å bremse turiststrømmen til den norske feriefavoritten. Sammenlignet med rekordåret 2017, da opptil 18.000 turister besøkte Santorini daglig, er antallet i år begrenset til 8000 turister per dag. Også folketallet på øya har økt – fra 15.000 i 2011 til over 25.000 i 2018.
– Det er mange som reiser til oss på grunn av vinen. Blir den borte, mister vi ikke bare en attraksjon, men også vår nest største inntektskilde. Sånn sett kan vinen være vår redning når antallet turister skal begrenses, sier Kafouros, som selv har 400.000 besøkende på Santo Wines årlig.
– Det gledelige er at de seneste 20 årene har antall hektar vinmark holdt seg stabilt på rundt 1200 hektar, og det i en tid da turismen har blomstret. I tillegg har gjennomsnittsalderen på druedyrkerne falt fra 67 år til 53, sier Kafouros.
Nye tider? – Neste vår er det valg igjen, sier Santorinis viseborgermester Markos Kafouros, som var med å begrense turiststrømmen i år.
– Inntektene fra turismen har økt kraftig her, men vi må begrense besøkene, særlig fra cruisebåtene. Da de kommer alle på samme tid om morgenen og skaper kaos her. Men det er veldig vanskelig å få til, da det er et stort press fra alle kanter. Men vi må, ellers har vi ingenting å vise frem lenger, sier Kafouros.
Se test av viner fra Santorini og Hellas på Smak.no
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.